Idag har vi nemmelig vært i en barnedåp, ja det har vi. Det var masse barn der, ohoi for et leven, men så gøy for barna da, at de kan leke med hverandre. Med tanke på barnedåp til mi egen lille, så ligger jeg vel litt foran tror jeg. Har nemlig bestillt dåp i kirken allerede, og holdt av en dato.
Jeg vil døpe babyen, fordi jeg syns det er fint, også er det jo bare sånn vi gjør det? Jeg er selv døpt og konfirmert, og jeg synes det er en fin tradisjon i kirken. Alikevel om at noen av de tingene presten sier er litt drøyt. Men så er det noe med kristendommen jeg liker alikevel da..
Når barnet blir så gammelt at det skal konfirmeres, da kan han/hum få velge selv. Men akkurat nå, må jeg velge
Jeg er ikke personlig kristen i den forstand at jeg følger alle disse reglene fra bibelen. Men jeg tror på gud. Jeg bare tror det er noen der oppe, uten å orke å analysere det. Det er kanskje litt som julenissen osv, men det bare er sånn. Også hender det jo at jeg kan be til gud. Hvor enn rart det høres så gjør jeg det en sjelden gang. Bare minner på alle de bortkomne at jeg tenker på dem og ikke har glemt dem fordi om at de ikke er her lenger.
Jeg synes mange av de kristne barnesangene er fine, og både aftenbønn og “o du som metter liten ful” er jo noe jeg har brukt i livet mitt, og vil at barnet mitt skal bruke.
Jeg vil ha dåpskjole og jeg vil starte en tradisjon for slekta vår som blir i Oslo nå. for vi er jo de første til å få familie her, av familiene våre
Så jeg er sånn “litt kristen”. Og det kan jeg vel være om jeg vil det

Når jeg engang dør så skal jeg til himmelen, det er ikke snakk om noe annet. Der oppe møter vi alle våre gamle kjente og kjære som har reist før oss. Også lever vi videre lykkelig der for resten av livet vårt

Det sa mammaen min til meg faktisk.
Så dåp skal det være her i gården. Og besteforeldre skal få den glede av å bake kaker, holde tale og grine for øyeblikket

Fordi jeg syns det er fint, også er det jo noe guddommelig ved kirken?