MAGEN MIN, den kjære magen min!

Her er bildene alle har ventet på? eeh.. Ja var en del som ville se hvordan magen ser ut rett etterpå. Dette er to dager etterpå da. Livmoren jobber ennå med å trekke seg tilbake, og magen min er som en myk deigklump!
Og JA, det er en superstor up&go bleie jeg har på meg her! Haha, men trygt føltes det i allefall ;)
Jeg har blitt mer glad i magen min kjenner jeg! Når jeg tar på den er jeg kjempeforsiktig. Tenker “stakkar magen min, du har vært så flink”. Kjenner at jeg er stolt av den, og det den har gjort. På innsiden her har det vært verdens viktigste produksjon, et menneske har blitt laget inni her. Kvinnekroppen en fabrikk? Ikke bare lages mennesket på innsiden. Men på utsiden har vi jaggu meg maten klar til det vi har laget. Vi er noen fantastiske skapninger! Vet dere det? Det er altså helt utrolig hvordan det går an! 
Og nå skal den stoooore livmora som baby lå inni, bli like liten som en hasselnøtt igjen. Tenk på det! 
Jeg er stolt av magen min jeg !
Nå skal den få hvile seg litt ja. Kjenner at kroppen trenger litt tid til å hente seg inn, og det skal den få. Så jeg skal vente med treningen for alvor til etter jul. Men når vi begynner å trille, så skal vi få gått en masse! 
Alle de som vil være med på å trene etter jul, altså henge på når jeg starter fullt motivert og klar til å motivere alle leserne mine som vil komme i form, ja der kan bare manne dere opp til å starte etter jul. Kose seg i jula, og være klar med nyttårsforsett om å trene bra til neste år!
Jeg kommer til å blogge om all treninga mi, og vil at flest mulig skal henge seg på. Skal skrive alt jeg gjør, slik at de som vil, kan gjøre det samme (dere kommer bare til å gjøre det en dag etter meg). Så kan vi motivere hverandre her inne på innleggene, og skrive om dagens økt og hva vi alle har gjort :) Jeg skal få laget et bra system på det!
Og ja, jeg skal også blogge om kostholdet!
Men jeg skal selvfølgelig blogge som vanlig også! Treningen er jo i tillegg :) Trening og kosthold ja :D
Hva tror dere? Er det mange der ute som henger seg på? :) Målet er en flat mage og en stram kropp. MED muskler. Så vi skal ikke ned i vekt og bli tynne, nei her skal vi bli faste i fisken og sunne!!!! Og alle kan være med, trenger ikke være Mamma for dette ;) Og jeg merker at jeg blir motivert bare av å skrive om det :D Gleeeeder meg til å starte ;)

RØD NESE DAGEN 09! Bli med å gi din støtte i en god sak! :)

pb290186

Vakkert! Forsøk nr 1 :P Dere kan se fyllinga i tanna mi om dere ser etter ;)
Vi støtter en god sak! Hva støtter vi? Dette støtter du om du hjelper til:

Barn som lever i frykt for vold, overgrep og død. Barn som sviktes av sine nærmeste. Barn som har opplevd ting selv voksne burde slippe. Barn som aldri har fått lov til å være barn.

Pengene fra Rødnesedagen går til å gi nettopp disse barna fotfeste. Noe så enkelt som tid og rom til trygg lek, kan redde dem fra å miste livsgnisten for alltid. Hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser, trygghet, beskyttelse og vissheten om at andre ser dem og er der, gir barna tro på en ny framtid.

Med din støtte kan vi hjelpe mødrene i Uganda som selv er barn. Og barn i Bosnia uten hjem. Vi kan gi enda flere barn i vanskeligheter grunn til å smile igjen. Følg arbeidet vårt i og utenfor landets grenser på reddbarna.no

“Mamma, hva er dette for en greie da?”
Jeg og Tina vil oppfordre alle som har mulighet til å donere en liten slant eller mer om dere kan! Selv har vi donert 200 kroner, noe vi syns er passende når vi kan gjøre det :) Er jo så lett og føles så bra og bare hjelpe til litt :)
8380 08 08033 er kontonummeret du setter inn penger på. Alle som orker å sette inn minst 50 kroner kan skrive at de har gjort det i dette innlegget. Og her er vi ærlige ikke sant? Hvis over 100 stk bidrar, så skal jeg poste et morsomt filmklipp av Tina Odine :)

FØDSELSHISTORIEN MIN <3

bilde 463

Jeg har lovet dere historien min, og nå har jeg fått den trykt inn her. Var herlig og skrive om den, gjenopplevde det hele litt igjen :)

Fødselshistorien min:

På natta våknet jeg nå og da til riene. Men jeg klarte og sovne innimellom. Jeg tenkte at det var slik jeg hadde opplevd før, og at jeg bare ble lurt til å tro at det skulle skje noe, så jeg bare sovnet igjen og tenkte det ville gi seg. Så våknet jeg av at en skikkelig en, som gjorde at jeg måtte sette meg opp i senga og nærmest konsentrere meg. Jeg klarte ikke å sovne igjen før neste rie, og gikk nå for å se på klokka. 05.00.. jeg lå med noen slike rier, og noen svakere, til klokka var 06.00, da hadde jeg ikke sovet på en time, og sto likegreit opp.

Nå begynte jeg og ta tiden.. mindre enn fem minutter mellom riene var det. Og de ble sterkere og sterkere. Helt utrolig hva en rie gjør med kroppen din. Jeg kunne aldri ha fått dette forklart av noen som helst venninne, det måtte bare oppleves selv.. kl.06.10 ringer jeg til fødeavdelinga på Ullevål.  Jeg kan komme, men om jeg klarer og holde ut til kl.07.00 så er det bra, så jeg gjør det. Jeg tror da at slimproppen har gått, men var usikker. Hadde bittesmå blødninger og tok det som et ja. 

I mens går jeg og vekker kjæresten og spør om han er klar til å dra til sykehuset. Han henter bilen mens jeg venter. Jeg tar tiden på riene og ser at nå er det mindre enn 3 minutt mellom hver. Så er det bare og få med seg bagen og dra. På vei til bilen må jeg stoppe opp hver gang det kommer en rie. Vi kommer fram og får et eget rom å være på. Vi må vente litt på en jordmor som skal komme.

Jordmor kommer innom for å sjekke hvordan det ligger an. 2 ½ cm åpning. De tar ctg og alt er bra med babyen, og riene er tette. De ville normalt sett sendt meg hjem igjen siden det var så liten åpning, men riene var så tette at de valgte å holde meg der.

Klokka er blitt over 09.00, vi har fått et nytt rom, med badekar. Jeg fikk gitt jordmor brevet mitt, og hun leste det og tok vare på det. Jeg har ca 4 cm åpning og fått på meg en bleie. oooOooh så sexy jeg var i den da!!! Jeg fikk legge meg i badekaret for å lindre smertene litt.  Aah, det var deilig da, der lå jeg til jeg hadde skrukkete fingre, da gikk jeg opp igjen. Jordmor sa jeg måtte si ifra når jeg ville ha lystgass så skulle hun vise meg hvordan jeg brukte den. Jeg skulle da vel klare å holde ut litt til? Jeg gikk fram og tilbake på gulvet under riene, og pratet masse tull. Følte at jeg klarte å ?glemme? smerten litt da..

Jordmor kom inn igjen, klokka var over 10.00, jeg ba om lystgass. Det var et forundret blikk på min kjære da jeg gikk ifra å ha kjempevondt å grue meg til neste rie, til å plutselig ligge der og le! Jeg måtte jo le, og konsentrere meg litt for å kommunisere med jordmor, men fy fader så deilig det var og bare ?dette bort litt?, lystgassen tok ikke bort smertene under riene, men den fikk meg til å tenke mindre på smerten. Jeg klarte til og med å sovne mellom riene! Det var deilig det. . 

Klokka var 11.00 ca og jeg  hadde 5-6 cm åpning, her gikk det unna.. Vannet gikk av seg selv litt eller litt, det vil si at den fine bleien min var gjennomvåt! Smertene ble sterkere og sterkere, og jeg kastet opp 3 ganger tror jeg.. eller så var det fire?? Uansett.. kl passerte 12.00 og jeg bækka ut og ba etter Epidural. Jeg vet jeg kunne klart det uten. Men smertene var så sterke under riene at jeg klarte ikke ligge, ikke stå, ikke sitte, og lystgassen kastet jeg bare ifra meg til slutt, da hjalp ikke den lenger nei.

Det kom inn en lege, en meget hyggelig dame, som skulle sette denne i ryggen på meg. Hadde hørt at dette skulle gjøre vondt? Veel, en bit av en kake, spør du meg, kjente det ikke. Hadde nok med å sitte stille og konsentrere meg om riene som bare øste på sterkere og sterkere. Når jeg ikke hadde rier var humoren på topp og alt i beste velstand.. men de kom jo alltid tilbake de da..

Epiduralen ga ikke store virkningen da disse riene bare tok HELT av på meg. Så Jordmor hentet lege, og de ga meg sterkere dose.. Det gikk 15 minutter ca?

Jeg var i HIMMELEN.. hvor ble det av rien? Jeg ser opp på maskinen som måler riene mine. Jeg var på toppen av en rie. Jeg kjenner på magen min. STEINHARD.. jeg ler og sier til de andre, jeg har en rie nå! Jøss!

Nå kunne jeg slappe av, og den lille pausen her trengte jeg, så absolutt. Jeg fikk mat av Jordmor, spiste flere brødskiver med bringebær og hvitost, det var så godt! Også drakk jeg eplejuice! NAM!

Kl er mellom 13.00 og 14.00 en plass.. 8 cm åpning! Jøss! Nå skjer det snart? Det var bare å vente, prøve og sove litt, slappe av og samle opp krefter. Spise litt sjokolade. Smøre leppene med lepomade? (haha det rimet !) 


Dette er da formen min når jeg skal til å starte å presse :) Humøret var på topp med andre ord ;)
Kl. 15.30 ca! Full åpning! Det skjer en del klargjøring og jeg har ikke skjønt at det faktisk er nå det skal skje! Kl. 16.00 var vi heelt sikker på at det var klart og vi begynte og jobbe skikkelig med pressriene. Nå begynte det å gjøre vondt, men en helt annen form for smerte! Da jeg hadde så vondt at jeg ikke skjønte at jeg skulle klare det, visste ikke om jeg skulle fortsette og presse, slippe opp eller bare hva jeg skulle.. Da var hodet hodet ute, og det sa bare svosj, så dro de ut resten av kroppen. Kl. Var 16.40 og hun var ute!

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å gråte, her snakker vi skikkelig gråte altså! F.o.m dette øyeblikket har jeg vært i lykkerus. Da hun ble lagt på brystet mitt var bare noe av det vakreste. Og kjenne varmen hennes mot kroppen min. For hun var varm, og fuktig. Jeg turte såvidt å røre henne. Glemmer aldri de små gryntene hennes, og lydene som kom fra henne. Jeg bare gråt og gråt. Imens jeg lå der med henne opp til meg og en stolt pappa på siden, fikk jeg noen pyntesting nedentil. Jeg raknet ikke, men en rift eller to var der sikkert. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om det ;)

pb200116

Jeg må si at jeg synes fødselen gikk kjempegreit. Hadde en fin opplevelse av det hele. Når det gjorde skikkelig vondt, så var jo det hele over! Jeg ville gjort det en million ganger til for denne jenta her! Og når jeg hadde henne i armene mine, så kunne jeg ikke huske noen som helst smerte lenger. Nå er vi en familie på 3. Mamma er kjempestolt, og Pappa er kjempestolt av Mamma og den lille som har kommet til :)

Tornerose sov i hundre år…

Hun er min lille Tornerose ja, vakreste jenta, jeg er forelsket!
Det er så rart med det, disse spebarna sover og sover. Når jeg er ferdig med å amme og hun har sovnet, blir jeg først litt lettet for jeg kan gå på toalettet og ordne meg en matbit.. Men så går ikke lenge før jeg savner henne. Sitter og venter på at hun skal våkne igjen så jeg kan prate med henne og se henne inn i de vakre øynene som går i kryss for det meste :) Hun har sånn reflex smil veldig ofte, når hun sover, det er så sjarmerende og se på! Ser ut som en liten luring der hun ligger. 
Synes dette gjespebildet var så vakkert av henne :) 6 dager på dette bildet. Ja tiden flyr nå, allerede, jeg merker det. Det gjelder å holde seg fast i nuet, og vite om at man skal nyte hver dag, for akkurat denne dagen kommer aldri igjen, heller ikke den igår, eller den i morgen. Jeg ligger og ser på henne når hun sover, betrakter henne og forteller henne hvor høyt Mamma elsker henne. Jeg sier til meg selv hele tiden; “husk dette øyeblikket, husk dette øyeblikket”! Når jeg tar meg selv i å stresse litt, eller rydde en ting for masse, sier jeg til meg selv; “Sett deg ned og nyt denne tiden”. Så gjør jeg det, og får bedre samvittighet. 
Når hun sover, og smiler litt mens jeg holder henne. Så ser jeg at hun har det bra. Hun vet at Mamma og Pappa elsker henne. Man bare ser det på den avslappende måten hun gjesper på, og deretter sukker mens hun sovner trygt.

ENERGIRIK FROKOST !

Fungerer ikke mor, fungerer ikke barn heller. Her er det viktig og ha oveskudd kjenner jeg. Og dette fungerer ikke bare til trening. Merker det kjempegodt nå som jeg hadde litt tungt for å dra meg opp idag. Cottage cheese, masse rosiner oppi, og kanel. Mmmmm! 
Føler meg med en gang opplagt, sunn og våken!
Også er det viktig med tran. Jeg tar tran og sana-sol hver morgen. Det er bra for baby og få i seg tran, fra de er 4 uker kan man gi det til dem. Før den tid er det bra om man tar det selv, slik at barnet får det i seg igjennom morsmelken :)
Idag er det fredag! Ohoi, jenta mi er 1 uke gammel allerede, tenk på det da! For akkurat en uke side lå jeg med de verste og sterkeste riene, så på klokka og syntes egentlig at tiden gikk greit fort under det hele ;)
Vi har begynt å finn rutiner på det meste nå. Lagt til alt mest mulig praktisk. Har gulpekluter liggende klar på de fleste plasser i skuffer, alltid en ren body på stellebordet, for der kan det meste skje. Vi har gått til innkjøp av tørre servietter som suger opp væske kjempelett. De er supermyke og bra og bruke. De hadde lignende på sykehuset. Disse kjøpte vi på apoteket, så når jeg vasker stumpen hennes bruker jeg bare lunket vann på de. Så slipper vi bruke våtservietter som gjerne har noe tilsatt..
Dde er helt geniale om hun skulle finne på å gulpe mens hun ligger der, da bare legger jeg en slik serviett der fort, den har skikkelig oppsugingsevne.. 
Også lar vi henne alltid luft tørke før vi tar på bleien. Helt fantastisk hvor bra det redder en fra en sår stump. Leste meg til dette i forkant, og er glad for at jeg har lest så masse før jeg fødte. Merker hvor godt det kommer med. 
Anbefaler alle gravide, eller spebarnsmødre, og lese Gro Nylander sin bok “Mamma for første gang”.
Den er helt fantastisk, og den har svar på det meste man lurer på..
Alt fra sykdommer, til bleie, til amming, til tilleggsmat, flaske, soving.. ja alt. . .

RESPEKT TIL ALENEMØDRE ! ! !

Ville ikke vært foruten noe av dette, det må jeg starte med å si. Men dette er en fulltidsjobb, det å være Mamma. Det er bleieskift og amming. Når lille sover er det om å huske å spise, ellers blir man helt tullete. Og ammetåka, er ikke oppskrytt, den tar tilogmed over på humoren.. 
Må nevne dette da, siden min svoger, eller hva han nå blir, mente jeg skulle det. Da vi satt på stua her igår og jeg satt og ammet mens vi så tv og spiste kanelsnurrer og pratet.. så ble det prat om barne tv, husker ikke hvorfor.. (ammetåka).. Men jeg kom vel fram til å si noe som Teodor og Felgen.. Vi snakket om barnetv før i tiden.. vel.. teodor.. ååååh!!!!! AKKURAT NÅ KOM JEG PÅ HVEM DET ER.. det er den der gule bamsen er det ikke??? :P Haha. Men reodor og felgen, kom ikke på at det var fra flåklypa heller jeg. Men dette var visst HYSTERISK morsomt i stua her igår da. De andre hadde det veldig morsomt på min bekostning vil jeg tørre å påstå :P
Meeen, over til saken. Ja dette er en 100% jobb med den lille. Så absolutt. Og i morrest lå jeg å tenkte på det. Hva med de som gjør dette alene? Nå klarer jeg dette fint, for jeg har kjæresten min her, han er en utrolig støtte, og kjempeflink til å stille opp med alt her. Han skifter bleier han også, og han lager masse god mat til oss og passer på at jeg spiser. 
Men uten han da? Da hadde det blitt tungt når man plutselig må på do mens man skifter bleie, eller når man skal dusje og lille våkner, eller når man sitter og ammer og blir kjempetørst og ikke har noen til å hente noe å drikke, eller komme med gulpekluten når babyen plutselig gulpet igjen etter å ha reddet det første i en klut, eller når man trenger noen fine ord for å løftes opp litt, og når man kjenner seg sliten psykisk og tenker på masse rart for man er så utslitt… 
Dette lå jeg og tenkte på. Derfor vil jeg bare gi en hyllest til alle alenemødre der ute. Jeg forstår at det går an. MEN fy for en tung jobb det er i hverdagen, fordi om man aldeles ikke ville vært foruten den!
Jeg vil oppfordre ALLE som kjenner noen som er alenemødre, til å stille opp for dem, og hjelpe til litt alikevel om de kanskje takker nei i stolthet. Om du er på besøk hos noe, vask litt for dem, rydd kjøkkenbenken som gir henne dårlig samvittighet, eller brett klærne på stativet som hun egentlig skulle brette før hun la seg igår. Og fortell henne hvor fantastisk hun er som mor!
Ja, jeg bøyer meg i støvet for dere, dere er supermammaer hele gjengen- og at jeg tenkte på dette fikk meg til å innse hvor heldig jeg er som har min kjære, og hvor sterke dere som er alene er!
De som har fått smått skjønner hva jeg mener når jeg sier at man tenker masse rart. Gjerne når man legger seg helt utslitt. For man innser jo aldri at man er sliten og trenger og sove. OGså kommer alle disse tankene om livet, og bekymringer osv. Min 6 dagers erfaring sier meg at jeg skal slutte å tenke med en eneste gang og bare konsentrere meg om å sove ! 
Også er det lett og droppe og sove når baby sover på dagen. Når man egentlig har god tid til å legge seg nedpå for en kort blund. Da er man så oppspilt. Vil gjerne ringe en venninne og fortelle litt. Eller gå på nett, eller se litt tv? 
Jeg gjorde dette de første dagene, nå har jeg begynt å prioritere søvn. For jeg vil inngå å bli så rar og tenke rart når jeg blir sliten. Så jeg legger meg og ser på henne, og tar meg i å duppe av litt. 
Også har jeg tillatt meg selv og duppe av mens jeg ligger og ammer, for da er man så døsig. Så sovner jeg og hun på puppen.. Bare 5- 10 min er faktisk nok til å hente seg inn litt :)

TO ALL MY LOVERS.. . AND HATERS ?!?!

her er jeg borte en liten dag og inne her er det rene tornadoen??? :P Hehe, sånn kort og greit med en gang, til alle de som nesten kjefter fordi jeg blogger mindre? Veeeeel, jeg har født for 5 dager siden, og det er totalt 2 dager jeg IKKE har blogget noe i det hele tatt.. Den ene dagen var den dagen jeg fødte… den andre dagen var den dagen vi kom hjem.. Så.. det vil jeg si er utrolig bra blogget personlig!!!!!
Jeg skal da vel blogge mer, men jeg trenger å etablere meg her hjemme først. Så om jeg bare blogger EN gang om dagen i starten, så er vel ikke det noe stress? Og om jeg dropper og blogge i en dag .. så gjør vel ikke det noe? Er faktisk sliten, og jeg orker ikke prioritere bloggen nå. Lille jenta mi trenger meg 24 timer i døgnet :)
Men når jeg har energi og 5 minutter til å sette meg her, som nå :) Så gjør jeg det :)
Jeg kommer forresten til å ha på godkjenning av kommentarer framover, rett og slett fordi at det er kommet så masse nå at jeg mister kontrollen. Når jeg må godkjenne får jeg alltid lest alt, slettet om det står noe som er direkte urelevant, og svart på relevante spørsmål :)
SÅ OVER TIL BLOGG:
INGEN FLER GJENNOMVÅTE SKJORTER OM NATTA!!!
Jeg har funnet min måte å takle denne melkesprengen på. Har på an amme singlett og legger amme innlegg i den! Fungerer helt konge, så slipper jeg å ha på amme bh.. vil ikke sove med bh på.. 
Nå har jeg pumpet ut en hel del melk i tillegg, som jeg fryser ned. Man kan fryse ned morsmelk ved minst -18 grader i opptil 3 mnd. I kjøleskap,5 dager, og i romtemeratur opp til 8 timer. . . 
Og for de som snakker om denne krybbedøden.. Det ER mindre fare for krybbedød om man kan ligge mellom mor og far i eget teppe (for å ikke bli overopphetet), så lenge mor OG far er røykfrie og alkoholfrie! 
Og jeg tror ikke denne lille jente blir avhengi av å sove med meg fordi om jeg gjør det i starten nå. Jeg har tenkt å ha henne i kurven ved sengen, men disse første dagene vil jeg ha henne i sengen med meg. 
Nå sengen er stor så er det ingen problem. Hun ligger langt oppe ved siden av puten, og jeg kommer aldri til å rulle over henne for de som tror det.. det kalles morsinnstinkt, man er på vakt mens man sover ;)
* Samsovende babyer gråter sjeldnere, både ved innsovning og om natta forøvrig. Flere observasjoner viser at de fremstår roligere og tryggere enn spedbarn som sover alene.

* Mors pusting, bevegelser og berøringer stimulerer den lille også om natta. Dette knytter de to nærmere hverandre, og det stimulerer barnet.

* Når mor og barn sover nær hverandre, får de likere søvnsyklus. I praksis betyr det at babyen vil våkne for å spise på et tidspunkt der mamma allerede har lett søvn. Du slipper å bli vekt fra tung søvn og hviler derfor mer effektivt enn om babyen din sov langt unna deg.

* Babyen sover lettere enn dersom sengen hennes var på et eget rom. Dette virker beskyttende mot krybbedød.

Ellers nyter jeg hverdagen og vi etablerer oss sakte men sikkert, og finner ut hva som er mest praktisk rundt om oss :)
Hadde litt besøk igår, og kjente at jeg ble veldig sliten. Idag hadde vi kortere besøk, av Tante til Baby, og kjæresten :) Det var kjempekos, når det er familie, er det liksom litt mer avslappende..
Nå skal vi konsentrere oss om oss og bare slappe av og komme oss inn alt det nye, jeg trenger jo ikke stresse med besøk, det er jo like spennende om en uke også ;)

Brystspreng og hasteshopping !!! Noen som ropte etter melk??

Altså, dette kan gjerne kalles Mamma Lolita! Jeg hadde aldri i min villeste fantasi, trodd at uansett om jeg fikk brystspreng osv, at de skulle bli så HER store. Det er nesten kriminelt stort, og fy ***** så tungt det er! Synes puppene er tyngre enn magen min var jeg! Våknet i natt, kliss gjennomvåt! Måtte vekke lille for å gi henne mat. Så sovnet vi igjen. Våknet litt senere, kliss våt i den nye shorta. Jeg skiftet skjorte 3 ganger..  måtte bare innse at jeg var nødt å ligge å dryppe.. Vil ikke ligge med amme bh heller.. nei huff!
Har brystpumpe ja, brukte den igår opptil fler ganger på det ene brystet. Er sår på ene siden, men det er trolig en tett kanal, så jeg bare pumper for å prøve å få gjennomgang der og..  ER DET NOEN SOM MANGLER MELK KANSKJE??? Hehe, kunne nok matet 3 stykker til. Men så er det jo så godt å vite at vi ikke sliter med å få melk da.. 
Amme bhén jeg kjøpte i forkant.. 80 G.. For liten.. måtte ha ny.. 
dsc01605
Og klær.. ja de som sa til meg at størrelse 50 kom til å være for smått????? Altså.. tulla mi svømmer i noen av dem.. Så har gulpingen startet. Jeg klarer og redde noen klær her og der, men enkelte ganger kommer det litt på bodyen også. Vil ikke at hun skal ligge våt/fuktig i noen, så jeg skifter med en gang. Alikevel om at vaskemaskinen går i ett, så trengte vi mer.. Så idag har jeg vært på H&M og hasteshoppet litt til den lille. Se så mye fint :) kjøpte nattklær også. Er så redd for henne når hun sover. Vil ikke at hun skal fryse. Og jeg tørr ikke ha noen som helst”dyne! over henne, redd for at hun skal drukne i den.. Så, da har jeg heller et tynt teppe over henne, de har vi mange av, og med nattklær så blir alt så bra :)  
Og om hun sov i kurven sin i natt? Neeeh, jeg klarer ikke legge henne ifra meg. Må ha henne nær meg hele tiden. Vil bare vite at hun har det bra. Sover veldig korte økter, våkner og ser til at hun puster og har det bra :)
Jeg elsker å være Mamma! Å den følelsen av å beskytte henne… man blir nesten litt sliten bare av å tenke på hvor redd man er for et annet lite menneske!