Nå føler jeg at jeg har fått en veldig god og bunnlagt erfaring som Brunette. Det er nå over seks timer siden jeg har vært blondine, og det er så vidt jeg husker det !
Livet som Brunette kan være tøft, det kan hende at man faktisk må stå i kø på en uteplass for å komme seg fram til baren. Og det kan hende at ikke alle guttene spør om tlf nummeret ditt. Dette er jo selvfølgelig en vanesak, og man blir vant til det.
Gutten i kassa på Rema 1000 syns jeg har blitt fin på håret han. Ja, jeg har et personlig forhold til gutten i kassa på Rema 1000. Han er den eneste som vet hvor masse sjokolade jeg egentlig spiser. Jeg er der jo tross alt hver kveld, men siden jeg løper fram og tilbake på butikken, så føler jeg at jeg fortjener det. Spesielt nå som jeg er blitt Brunette.
Fordelene med å være Brunette? :
Man kan gjøre dette på et bilde, uten å se ut som en Bimbo.
Og man kan se ned og se tankefull ut, istedenfor å se ut som en Blondine som bare poserer.
Man må sikkert ta litt mer solarium, og sminke seg mer. Men da er det jo en grunn til å oversminke seg!
Livet som Brunette er ikke alltid lett. Og ja, til tider spør jeg meg selv: “Var dette det du ville med livet ditt? Har du det bra? Er du misunnelig på blondinene?”
Jeg vet ikke helt, er sannheten. Men det går greit. Jeg klarer jeg nå. Jeg føler at jeg kanskje må passe litt på å ha de rette replikkene. Siden jeg heller ikke har pupper, ser jo folk meg rett inn i øynene, så da er det viktig å ha hodet på rett sted. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Det siste jeg vil er jo å bli tatt for å være dum. En falsk Brunette liksom. En Blondine som har blitt mørk for å virke smartere liksom.. nei nei.. Det kan jo ikke skje.
Men så langt, så bra. Jeg klarer å gå igjennom en gate uten å bli løpt ned, og det er jo på en måte forfriskende det..
