Nå er det fler som har sendt meg dette ønsket. Å fortelle dere om å jobbe som selvstendig næringsdrivende, og hvordan man får det til å gå rundt. Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg får det til. Er det tungt? Hvordan kom du deg dit du er nå? Har dere hørt at det er umulig å få det til som fotograf? At det er kjempevanskelig å få seg jobb? At du burde satse på noe annet fordi det er vanskelig å lykkes? Hvem i all verden har rett til å komme og si noe slikt? Er det en fotograf selv som sier det? En mislykket en? Eller er det Mamma og Pappa og andre i familien som er redd for at du ikke gjør det riktige karrierevalget?

Bare for å understreke (utheve) en ting umiddelbart: Om du elsker å ta bilder blir du mye lykkeligere på den tunge veien med litt lite penger, enn om du jobber på et kontor der du ikke skulle ønske men du har en fast lønn. Og dette gjelder jo såklart andre yrker. Kreative yrker er sårbare, fordi det er så mye personlighet og “deg selv” i det du gjør. Litt ris trekker deg noen skritt tilbake, mens ros hjelper deg mange skritt lenger fram.

Jeg var en av dem som fikk fortalt at jeg ikke burde satse på fotograf fordi det var umulig å leve av det. Vel.. hva kan jeg si. Det er ikke før den dag i dag at jeg faktisk ser at dette går hele fint. Du kan få til akkurat det du vil. Du kan bli hva du vil og du kan klare hva du vil. Men du må jobbe for det. Du må være villig til å hoppe over en fest, og du må være villig til å være litt uten venner når du trenger å jobbe. Alt handler om prioriteringer. Prioriteringer mellom jobb og privat.

Jeg kom til Oslo det ¨ret jeg skulle fylle 20 år. Nå fyller jeg 25. Det er helt utrolig. Kunne jeg jobber hardere? Ja, det kunne jeg. Og jeg skulle ønske jeg visste hva jeg vet idag, for noen år tilbake. Jeg sitter her nå, og jobber. Det er Lørdag ettermiddag, og det gjør meg ingenting og jobbe. Jeg elsker jobben min, og jeg gleder meg til å dra på jobb. Så lenge jeg kan jobbe, så vil jeg jobbe.

Når jeg møter et nytt menneske, og knytter en ny kontakt, kjenner jeg en prosjektsopplevelse. Når jeg får et oppdrag og en ny kunde, kjenner jeg en vinnerfølelse. Når jeg skriver en faktura, kjenner jeg en selvsikkerhet. Når jeg betaler regningene mine med lønnen min. kjenner jeg en lettelse, og en stolthet.

Jeg begynte på en privatskole som idag heter Bilder Nordic. Der gikk jeg drøye 5 mnd, så kunne jeg velge om jeg ville fortsette 2 år til for å utdype meg og jobbe med prosjekter. Det valgte jeg og ikke gjøre. Jeg ville ut i verden, og jeg var skolelei. Jeg ble litt lei hele kameraet, og la det litt til sies for en stund. Ett år senere fikk jeg mange idéer og lysten kom tilbake for fullt. Jeg opprettet et foretak i brønnøysundregistrene slik at jeg kunne gjøre dette på en skikkelig måte. Når man registrerer seg får man plutselig tilbud/reklame fra alt mulig ting- en liten lapp opp i alt, som reklamerte for www.sendregning.no .Dette er nå programmet jeg bruker for å kunne fakturere kundene mine. Dette skjedde på samme tid som jeg bestemte meg for å følge den aller største drømmen; Å bli skuespiller. Mens jeg gikk på Titan Teaterskole, tok jeg på meg noen små oppdrag her og der. Det første året med foretak (fra feb 2008) hadde jeg tjent 15.000kr. Jeg klarte regnskapet selv siden det var så lite, og jeg følte at nå hadde jeg jo faktisk klart og få til et eller annet. Året etter ble jeg gravid mens jeg gikk på skolen. Sommerferien kom, og angsten om å ikke ha en karriere, snek seg tett på. Jeg MÅTTE gjøre noe. Jeg hadde brukt 8000kr. av disse til å kjøpe meg 3 lamper av en tidligere fotograf.

Jeg hadde gjort mange fotograferinger gratis, for å samle bilder til portefolie. Og jeg hadde reist og tatt bilder ute i naturen, og av dyr. Jeg måtte ha en skikkelig portefolie. Jeg måtte bruke penger, for å tjene penger. 6000 kr brukte jeg på å trykke opp 100 portefolier. De er limfreset og alle sidene har en matt overflate. Det ser profesjonelt ut, og det visste jeg, fordi at jeg la mye energi og tid i å lage den. Plutselig satt jeg der med stor mage, en eske med portefolier, og visittkort som matchet.Nå skulle jeg ut og vise at jeg eksisterte.

Du må huske at ingen kommer og banker på døren din for å spørre om du vil ha en jobb. Du må ut og si at du eksisterer. Kanskje de trenger akkurat deg, men de vet ikke hvem du er..

Jeg kjøpte en skrivebok, passe stor. Jeg skrev ned en rekke med bedrifter som jeg ville besøke. Noen sa til meg at jeg satset for stort. De dro meg ned og jeg ventet noen dager med å besøke en av Norges største bedrifter, for å si at jeg eksisterte. Jeg mistet motet. “De har nok en fast fotograf fra før, du burde satse litt mindre til å starte med”. På samme tid leste jeg en bok. Dette var boken som ga meg sparket bak. “Opptur” av Arve Opsal. Jeg anbefaler alle med karrieredrømmer om å kjøpe denne boken og lese den i senga på kveldstid. Jeg tok opp boka og leste et par sider videre etter at jeg hadde blitt dratt ned og mistet motet. Nå hadde jeg det igjen. Det kom tilbake. Jeg holdt kjeft og fortalte ikke noe til noen. Med en stor mage, en liste over bedrifter og noen portefolier i veska, gikk jeg med nesen i været og besøkte bedriften.

Hva hadde jeg og tape? Jeg regnet på det. 5 minutter og en portefolie! Det kunne jeg tape.

Hvem er du? Heh. Ja det var de spurte om. Og jeg sa hvem jeg var. Jeg ble sendt mellom mange ledd og hadde fått en portefolie vidersendt og en mail adresse jeg kunne skrive til. Jeg gikk hjem og skrev. En lang, fin og høflig mail som utstråle pågangsmot. Fikk svar og beskjed om at de skulle komme tilbake til meg.

Noen mnd gikk, og jeg blogget aktivt om den store magen min. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å bli Norges Største gravidblogg. Det ble jeg. Neste mål var Norges største Mammablogg. Det ble jeg og. for en stund i allefall- vel uansett.. 3 uker før termin fikk jeg en telefon tidlig en morgen. Det var den store bedriften!!! Jeg hyperventilerte nesten mens jeg snakket med en dame som sa at de ville gi meg et forsøk. Det var et par dager til, og jeg visste at jeg måtte forbedre utstyret mitt. Jeg kunne ikke drite meg ut. Fra før av eide jeg et Canon 400D som jeg kjøpte da jeg gikk på skolen. Jeg gjorde alt for å låne meg penger til å kjøpe et Canon 5D. Dette var mye penger, men jeg MÅTTE ha det kameraet nå. Og det klarte jeg og skaffe meg. Jeg fikk tatt bildene og fullførte oppdraget. Jeg satt igjen med en overraskende fornøyd kunde, og jeg var overlykkelig glad. Denne fakturaen ble større, og jeg fikk igjen pengene jeg hadde brukt på kameraet, og betalte tilbake det jeg hadde lånt.

Selvtillit. Når man lykkes karrieremessig i et lite valg, for man selvtillit til å prøve seg på noe større.

Dette var mitt andre år. Jeg hadde oversteget 50.000 kr og måtte begynne å betale mva. Året etter kom. 2010. Jeg sitter nå med regnskap for 2010 og er glad. Jeg har kommet meg langt med tanke på at jeg er hjemmeværende (på en måte) og har en datter som ikke er i barnehagen. Det hjelper på at jeg er utadvendt og ikke sliter med å treffe nye mennesker. Men det skal du vite, at det kan skje masse om du bare smiler bredt og viser fram din lidenskap!

Nå vet jeg for sikkert at jeg klarer meg. Jeg er der jeg vil være akkurat nå, og skal jobbe meg oppover. Dette året skal jeg klare og forsørge meg og barnet mitt uten å jobbe med noe annet enn dette som jeg elsker å holde på med.

“Hvordan i all verden klarer du regnskapet? Bilag og kvitteringer og ting som skal skrives av på mva? Det er så mye greier…”

I forrige uke var jeg hos en regnskapsfører som jeg ble anbefalt. Og det angrer jeg ikke et sekund på. Jeg kom og i et trivelig møte, hvor jeg plutselig fikk lære en hel masse som jeg aldri hadde visst. frilansregnskap.no er et selskap som har spesialisert seg på selvstendig næringsdrivende og små bedrifter. Det er midt i blinken for alle som trenger hjelp og er livredd for utgifter. De forklarer deg absolutt alt på en veldig forståelig måte, og du føler deg plutselig småsmart der du sitter og faktisk forstår noe av dette. I tillegg har de en fast pris, og du vet hva du skal betale på forhånd. Det er veldig kjekt. Jeg brant meg på dette året før, og ble veldig skuffet. Nå er jeg overlykkelig av å vite at jeg har disse i ryggen. Hver 2 mnd følger de meg opp slik at jeg alltid har kontroll på skatt og mva og alt jeg må sette til sides når det kommer penger inn.
Det jeg også synes er fint, er de gir deg  regnskap, mva, rapportering, ligningspapirer og privat selvangivelse med skatteberegning allerede på våren. Da kan du velge og betale skatten da, eller vente til høsten. Du vil i allefall vite hva du skal betale. Om det er noe man lurer på underveis i året, er det gratis og ringe dem for å snakke med en saksbehandler og stille eventuelle spørsmål. Jeg merket meg at de sa: “Vi snakker vanlig norsk, ikke regnskapsnorsk”. Det er helt nødvendig. De ansatte har selv flere års erfaring med å jobbe som frilansere, noe som gjør det enda enklere for et helt vanlig menneske, og forklare og stille spørsmål. Jeg er i allefall veldig glad for å kunne anbefale disse, og stå for det jeg skriver.

Du kan bli hva du vil, og du kan nå hva du vil. Jeg er utrolig glad for at jeg blogger også. Dere som leser nå, er en stor del av kundekretsen min. Jeg kan nok fastslå at 90% av mine privatkunder kommer fra bloggen min. Og det er jeg glad for. Jeg elsker å jobbe med dere som allerede “kjenner” meg. Det blir ekstra hyggelig under photoshooten for oss begge!

Håper dere fikk en pekepinne og forstår litt mer om min karriere