
På søndag gjorde jeg og jentene noe vi ikke pleier. Vi dro på Hockey-kamp! Det var Vålerenga på hjemmebane i Jordan Amfi, mot Lillehammer. Da vi parkerte trodde jeg så klart at antrekket mitt med fullt undertøy skulle være perfekt undercover for å bruke høye heler, selv på noe slikt. Vel, isen på utsiden gjorde at jeg angret og Timberland-skoene til venninnene mine gjorde narr av meg. Lattermildt kjøpte vi billetter, snacks og trippet inn på stadion for å finne plassene våre. Vi ankom på samme tid som kampen starten og de fleste hadde funnet setene sine. Det tok ikke lang til før vi forsto at vi ikke trengte å sitte der billettene tilsa. Store deler av salen hadde fremdeles massevis av ledig plass.
På øverste plan var det likevel en gjeng med suppoertere som hadde valgt å stå. Av en eller annen grunn ble vi beglodd på av de fleste herrene. De var vel ikke vant til å se tre fnisne jenter blant seg, forståelig nok! Vi ser nedover raden og prøver bestemme oss for hvor langt nedover trappen vi skal satse på å gå. Min venninne, alias Spezy, har høydeskrekk og holdt oss igjen en god stund. Vi brukte og noen minutter på å konsultere hvor bratt den tribunetrappa faktisk er. En av supportene skjønte at vi ikke vanker her til daglig. Han pekte ned tre rader mot fire ledige seter.
– OK, jenter. Dette kan vi klare. Vi holder oss tett til dette rekkverket, tripper ned noen trinn og smetter inn der!

Det gikk jo fint, vi falt ikke ned, vi brakk ikke nakken. Tre ledige plasser til oss og ett ledig sete for min Michael Kors veske, så klart. Der blomstret vi opp blant en gjeng flotte supportere i Vålerenga sine stolte farger. Jeg tok meg selv i å google reglene underveis i kampen for å forstå spillet mer. Laget vårt vant og ekstra gøy var det da de skåret det første målet. En liten rakett-dings fyrte løs mot Spezy og hun dukker med et ‘lite’ hyl. Passet bra at supporterne jublet samtidig. Den hadde uansett ikke truffet henne altså.
Vålerenga – Lillehammer 4-1 (0-0,1-0,3-1)
GET-ligaens 39. runde
Mine bekymringer er ikke at spillerne våre er dårlige, for det er de vel strengt tatt ikke. De er agressive og til tross for Norges stramme tøyler rundt vold i kampen, er det ekstra spennende når de slenger hverandre mot veggen!
Min bekymring, der i mot, er at supportene ikke møter opp! Jordal Amfi har 3 078 sitteplasser og 1 372 godkjente ståplasser. Det er tilsammen 4450 plasser! Denne søndagen hadde Jordal Amfi 1729 tilskuere. Og helt ærlig, så synes jeg det er trist. Spillerne spiller jo for fansen. Uten dem er vel ikke kampene halvparten så moro. De supporterne som hadde møtt opp var entusiastiske og heiet som bare det, en fryd å høre på. Men jeg er grise-sikker på at det finnes en haug med mennesker, innenfor rekkevidde til å reise hit, som sitter hjemme og følger spent med på hvordan kampene ender. For det første, så koster det ikke mange pengene å dra dit og se på. For det andre, så kan du vel ikke banne hvis laget ditt taper nårdu selv ikke er der for å heie på?
Jeg snakket nemlig med noen av de nyeste guttene på laget. Gutta er litt skuffet over å se oppmøtet til supporterne, fordi om de setter pris på alle de som faktisk møter opp! I USA er det om lag 20 000 mennesker som dukker opp for å heie frem laget sitt. Tenk for en utrolig deilig følelse det må være å spille foran så mange tilskuere! Er det slik at vi ikke dukker opp fordi at hallen ikke er ny og spennende? I Stavanger er det fullt oppmøte på hver kamp, hører jeg rykter om. Jeg synes vi skal heie frem guttene våre, uansett vær. Hvorfor jeg engasjerer meg? Jeg har ikke noen konkret svar, annet enn at jeg kjenner det plager meg. Her trener gutta hardt hver eneste dag for å tilfredstille supporterne, og så møter de ikke opp?
Nå skjønner jeg at dette kanskje var en mindre “viktig” kamp, men det er ikke så sabla mye å gjøre på en vanlig søndag klokken 17:00 når det allerede er for mørkt ute til å gå på ski. Dessuten skal man jo støtte opp i tykt og tynt? Veien mot de store kampene er vel igjennom de “mindre”!?


Jeg og mine venninner hadde det i alle fall gøy, til tross for at vi ikke er de største hockey-supportene i Norge. Det var hyggelig og de selger vafler.
Jeg pleide å gå på kampene på Leangen da jeg var jentunge, det var stas. Jeg spilte til og med is-hockey (en veldig kort affære, men det var faktisk ikke mitt valg å slutte, tro det eller ei). Nå blir jeg nok bannlyst fra trøndersupportere etter at jeg har begynt å heie på Vålerenga. Men den dagen Rosenborg og Vålerenga spiller mot hverandre, kan jeg dele meg i to, om det er bedre.

Håper på å nå frem til noen Vålerenga-fans som satt hjemme når de kunne møtt opp på Jordal Amfi? Skjerp dere, folkens!
(Og hvis du er jente og synes hockey er døll, så kan du jo se litt nærmere på de som bærer draktene først…)

Det er ikke for sent å dukke opp heller, her er de kommende kampene.
Pr i dag:
Klanen har 4584 følgere på FB.
Vålerenga Ishockey Elite har 4344 venner på FB
Norges Ishockeyforbund har 4708 følgere på FB.
Hockey har 3 724 890 følgere på FB.
Ice Hockey har 1 539 089 følgere på FB.
Vålerenga Ishockey har 1580 followes på Twitter.
OFFISIEL SIDE for Vålerenga Hockey har 2389 følgere på FB.
Ikke fortell meg at det ikke er flere av disse følgerne har mulighet til å faktisk møte opp?