Når reiseerfaringen slår deg trynet slik at du ble like gammel som den gangen du prøvde Converse for første gang. Nå kjøpte jeg riktignok mine første med hjem fra statene i fjor, men for startsetningens skyld håper jeg mamma kledde meg i det som liten.
Dette har blitt standardinnlegg på mine reiser. Her kommer den utrolige reisen 73. Jeg oppsummerer med klokken:
06.30: Klokken ringer og jeg er nok våken til å føle at jeg har forsovet meg. Tropper inn på kjøkkenet og ser på uret over ovnen. Jeg har ikke forsovet meg, på puta funket fire timer denne natten. Jeg rydder litt til radioen. Sjekker Instagram, Twitter, FB og litt annet sladder. Drikker kaffe. Blogger.
07.15: Jeg pakker for hele reisen. En ryggsekk:
- Kamera med lader.
- En Mac med lader.
- iPhone-lader.
- En joggebukse.
- En treningstights.
- En ekstra genser.
- En treningstopp.
- To truser.
- To par sokker.
- En tannbørste med tannkrem.
- Et pudder med kost til trynet.
- Et pudder til brynene.
- Et par joggesko.
- Bankkort. Pass. Billetter.
That’s it!
07.35: Går ut døra. Kaster søpla på veien og tar med meg dagens DN. Musikk på ørene. Tar bussen til Oslo S.
07.55: Gjør dagens første feil. Kjøper flytog-billett til Gardermoen. Den gjelder ikke på toget til Rygge så jeg må så klart betale for en til billett på toget. Koser meg med avisen på veien.
09.00: Jeg ankommer Rygge. Har god tid. Men kun en ryggsekk og ferdig innsjekk hjemmefra kan jeg gå rett opp. Sikkerhetskontrollen tar to minutter. Setter meg på sportbaren som er en av de to valgene du har der oppe. Svarer Mail, leser, tar noen telefoner. Drikker kaffe. Drikker Pepsi Max. Nyter at jeg tok meg god tid.
10.30: Siden flyet går 10.55 og boarding startet 10.10 er det sikkert på tide å gå de 20 meterne bort til gaten. Dobbelsjekker at det er riktig gate og helvete er i gang.
GATE CLOSED!
10.35: Banker desperat på luken i passkontrollen som er lukket. En mann åpner. Jeg tripper. Forklarer desperat at jeg må på det flyet.
- Det har lettet, flyet til London altså.
Jeg holder på å klikke fordi flytiden er om 20 minutter og de har ikke ropt opp noen navn til tross for at jeg er sjekket inn. Til ingen nytte. Flyet har lettet og jeg står igjen med enda en grunn til å hate Ryan Air. Etter hendelsen i fjor bestemte jeg meg for å aldri… Spiller ingen rolle. Aldri si aldri. Tårene presser. Mannen ser det. Han ser ut til å ha sett slikt no før.
10.45: Jeg står nede i innsjekkingssystemet. Tårene presser på og er på randen til å trille. Blir sendt videre. Ingen sympati. Min egen feil.
10.50: Står i informasjonen. Fremdeles fem minutter før flyet skulle ha lettet. Tårene triller nå. Tørker dem i takt med ordene jeg så vidt får ut i forståelig rekkefølge.
-Det går et fly sent i kveld.
Tårene triller litt raskere. Prøver være tøff. Rutinert. Dette klarer jeg.
-SAS flyr 13…
-Når går bussen dit?
-Om fem mi..
-Rekker jeg og tisse? (Måtte tisse 10.15 egentlig)
-Det vet ikke.
-Takk.
10.56: Løper på toalettet. Tre båser. Alle opptatt. Ingen kø. Tripper. En dame kommer inn og insinuerer at jeg bare venter på noen.
-JEG STÅR I KØ!
Klarte ikke å vise en eneste vennlig grimase. Skjønner at jeg ikke rekker å ta av meg ryggsekken. Tisser på huk, angst for offentlige bakterier. Vasker henda og løper mens jeg tørker hendene og snyter nesa.
11.00: Går på bussen. Betaler ikke billett. Er for stressa. Mannen som kastet inn koffertene til folk så meg visst aldri. Trodde de skulle komme til setene da. Vel, jeg har ikke dårlig samvittighet. Det er SAS sin buss. De mottar snart penger for min nye billett.
11.15: Snakker med SAS. Får billett. 2200 kroner. Faen. Kortet blir billetten min. Jeg kan spasere rett inn forklarer han. Jeg forklarte at denne bussen ankommer Gardermoen 12.40. Ingen problem sier han.
12.03: Sitter på bussen og har akkurat skrevet alt du har lest over. Mobilen er snart tom for strøm. Om jeg rekker alt, tvilsomt. Men på en eller annen fucked up måte pleier det å løse seg når jeg stresser litt. YOLO. Oppdaterer fortløpende så lenge jeg har strøm på mobilen.
12.12: Jeg er tørst. Skikkelig tørst og litt trøtt. Tenker på vann.
12.37: Vi ankommer Gardermoen tre minutter før antatt. Jeg spaserer raskt inn og rett til sikkerhetskontrollen. En ny luke åpnes og jeg får gå igjennom.
12.41: Jeg blir tatt ut til tilfeldig kontroll og må beføles. Synes faktisk det er litt hyggelig. Noen ganger kiler det litt! Prøvde å spare 30 sekunder på p ikke ta ut Mac’en av sekken, unødvendig. Måtte sende den igjennom på nytt. Spaserer så mot utland. Igjennom Tax Free får jeg mange inntrykk. En stor pakke med bamsemums synes bedre enn noe annet. 49,- ååååååå… Rister vekk den tåpelige tanken.
12.46: Jeg merker klokkeslettet så vidt mens jeg flyter bortover flyplassen i rekordfart. Utgang 53. Helt ytterst. Flyr forbi alle kiosker og cafeer idet jeg kommer på at jeg er tørst. Vel fremme ved passkontrollen møter jeg en lang kø. Altså, jeg flyter forbi halve køen på gå-rullebanen og må gå tilbake igjennom for å stille meg bakerst i køen. Dette resulterer til at jeg går tilbake til en kiosk og kjøper en Cola Ziro. Og en yoghurt. Køen jeg møter der gjør meg småstressa på vei mot kassen. Hele veien kommer tanken på p ikke ha stått i køen forgjeves. Hva er klokken? Jeg kan ikke se. Mobilen slo seg av på bussen.
12.55: Jeg er på plass bakerst i den uendelig lange passkontroll-køen. Ingen fremrykk. Jeg begynner å bli usikker på om det er meningen at jeg skal stå i den, det er fryktelig mange asiatere her. Tviler på at de skal til London alle mann.
13.00: Står fremdeles langt bak i køen. Ingenting skjer.
13.02: En kontrollør beveger seg bakover ved siden av koen og roper noe. Jeg hører ikke. Han kommer nærmere.
– Alle med norsk pass, er det noen med norsk pass her? Dere kan gå frem i denne luken!
Han viser bestemt vei og det er meg og et eldre par som tiltrer i luken først. På den andre siden passerer jeg en bar og fantaserer om å hive i meg en drink. Jeg kan jo ikke det. Slår fra meg tanken. Jeg kan se at de siste passasjerene stiger om bord, men jeg ser også en stikkontakt. Jeg må jo ha strøm, hvordan i ellers skal jeg finne frem når jeg kommer til Cambridge?
13.06: Jeg sitter på huk og lader mobilen mens jeg følger ivrig med på damen i skranken. Jeg planlegger at jeg skal reise meg opp i det hun tar tak i den mikrofonen. Det står “Boarding”, ikke “Gate closing”. For meg er det tid. Nå er det plutselig ikke flere i køen. Jeg røsker ut iPhone og lader som ikke har nok batteri til å slå seg på. Spasserer bort til skranken og spør om jeg er sistemann. Ja, jeg hadde et håp om å lade mobilen enda litt til. Frøkena ser på den andre frøkena og sier:
– Flyet er fulltallig nå, vi har alle ombord. Har vi ikke?
Jeg holder pusten. Den andre damen snur seg mot en skjerm, snur seg tilbake og spør:
– Anette-Marie?
Jeg puster lettet ut, smiler. Viser passet mitt og trasker ned på flyet. Det tar lang tid før flyet letter, jeg er spent på avstandene når jeg lander. Har ingen aning om jeg rekker kampen.
13.25: Flyet letter. Jeg er ombord.
15.15: Går rett på toget til Paddington. Det går raskere enn jeg tror. Får ladet mobilen og gratis Internett på turen.
15.45: Jeg kjøper en billett til undergrunnsbanen. Jeg tar banen til King’s Cross.
16.00: Jeg er fremme og følger skiltene ut. Føler jeg gikk feil og går inn. Snakker med noen. Går ut og over veien til togstasjonen. Den er altså så stor at jeg ikke så den. Helt sant! Går inn i skranken og kjøper ny billett. 3 minutter til mitt tog hår, spor 6. Løper.
16.15: Sitter på toget til Cambridge. Dette er gøy. Jeg har kun litt rødt batteri igjen, men jeg har pugget adressen til der kampen finner sted. De andre reiste dit klokken tre. Første kamp starter 19. Aron er nest sist ut, jeg har troen på å rekke det. Hvor komplisert det blir når jeg går av toget på neste stopp har jeg ingen aning om! Magen rumler. Nå er det på tide å spise igjen. Kjøpte en kyllingsalat på flyet. Den besto av 1/5 kylling og ett salatblad som jeg kunne spise. Resten måtte jeg bare la ligge. Nå er målet å finne mat før neste kollektivtrafikk. Å komme seg til eksakt adresse kan bli interessant!
17.00: Fremme på togstasjonen i Cambridge. Kjøper noe mat. En pakke med kyllingpålegg. Vann. Noe cous cous som jeg kan spise veldig lite av. Går ut og snakker med en taxisjåfør. Viser han adressen. Han overbeviser meg om at det bli skikkelig dyrt. Minst 35 pund. I hodet mitt ble det over to tusen kroner. Ikke spør. På vei inn for å finne reiseruten sjekker jeg valuta. 350,- herregud. Går ut og tar taxi!
17.25: Sitter i taxien. Solen skinner. Det er nydelig. Jeg puster ut og ber sjåføren slå på musikk om han selv orker å høre på. Vi hører på musikk. Vi hører på 4 non blondes med ‘what’s up’. Elsker den sangen. Nyter det og den engelske naturen. Sjåføren lader mobilen min også. Hyggelig.
18.00: Vi svinger inn på Woodgreen Animal Shelter.En plass hvor det ellers ville være vakre, uskyldige dyr. I dag er de ikke like vakre, heller ikke så uskyldige. Jeg har så klart ikke kontanter, tror jo alt er like enkelt som i Norge. Så lenge man har Visa liksom. Men så kommer Ståle ut og redder meg. Ståle er sjefen på Novus Academy i Lørenskog, han er også tidligere MMA-fighter. I dag er de et team på 10 stykk. Usikker om det er inkludert meg eller ikke. Jeg blir fulgt inn, får bånd på at jeg kan gå “behind the scenes” og setter meg ned sammens med guttene.
19.53: Her sitter jeg nå inntil en vegg. Jeg har fått lader til mac og mobil og trådløst nett. Jeg har også fått mat. En burger. Usj. Jeg føler meg ikke bra etter den, var overhodet ikke en drømmeburger. På gulvet rundt meg spiller guttene kort. Det er tre av guttene som skal gå kamp i kveld og på hele kvelden er det totalt 12 kamper. Fra Novus er det to i proff-klassen og en i semi-proff. Dette blir gøy!