Dette er mandag. Jenta fikk sin første is i sola 16.15. Til høyre ser dere henne 16.45. Slått ut av solen? Stakkars jenta var helt ustlitt. Jeg snudde meg vekk et par minutter og der var hun vekk. Ble sen kveld med andre ord, men det er helt i orden en gang i blant.

Dette er i går. Etter å ha syklet rundt i byen og vært innom salongen til Spezy (hun har akkurat startet for seg selv, jeg skal skrive mer om det senere), tok jeg en kaffe med Trygve (første bildet). Jeg leser at noen lurer på om vi har funnet tilbake, dette kan jeg avkrefte. Jeg og Trygve er naboer og etter å ha vært sammen ble det rart om vi skulle unngå hverandre. Vi er faktisk veldig gode venner og det har vi vel vært hele veien etter bruddet (som nå er ett år siden). Så syklet jeg hjem igjen, jobbet litt og fikk en telefon fra Jannicke. Jannicke er en god venninne av meg som har flyttet hjem til Bodø og startet en egen restaurant. OHMA Asian Cooking, som jeg kan skrive under på at har FANTASTISK mat. Bodø har aldri hatt noe så bra, det tviler jeg på.

Jeg og Tina Odine dro rett fra barnehagen og på Lille Asia i Bogstadveien hvor vi møtte Jannicke og Jim. Han bor her i Oslo, men er også bodøværing. Sabla kul fyr som jeg har blitt glad i. Med tanke på at Tina Odine var så sliten på mandag, tok jeg henne i vognen. På vei til Majorstuen merket jeg hvor rart det var å trille. Vognen har stått urørt ett år nå og det var først nå jeg skjønte at hun er ferdig med den. Jenta mi, hun vokser. Det er fascinerende, vakkert, skummelt og merkelig på samme tid. Vogna er liksom ferdig. Den siste. Den hun sitter i. Akk, jeg tror jeg beholder den til over 17.mai altså!

Det kan nok virke rart at jeg kjenner på det, men å sette bort vognen for godt minner meg bare om hvor fort livet raser unna, noe jeg frykter. Nå fikk jeg akkurat svar på en tekstmelding fra Øyvind, Tina sin onkel. Jeg spurte om småen hadde sittevogn, noe hun altså ikke har fått ennå. Perfekt for dem at de kan overta denne da. Du kan lese bloggen til Tove, Øyvind og småen her. Mange milepæler for de som liker småtroll!

Det er fredag og jeg trasker ivrig til barnehagen. Denne dagen er det påskefrokost. At mamma skal være med i barnehagen er kjempestas! Jeg har kledd på meg alle klærne mine selv, før mamma våknet. Noen ganger vil mamma bare sove litt til, og nå er jeg så stor at det gjør ikke noe å se på barne-TV alene en liten stund. Når jeg kler på meg selv får jeg så masse skryt etterpå. Som regel vil jeg ha på meg kjole, og mamma lar meg bestemme selv så lenge jeg ikke fryser ute. Siden det er påskefrokost vil jeg ha med kaninen min og pakker den ned i kofferten. Mamma kan bære den andre vesken med matboksen i.

Ved navnet mitt i barnehagen er det er delfin. Det har det alltid vært. Både nede i gangen og oppe på stolene. På den måten kjente jeg igjen plassen min da jeg var bitteliten. Sånn ett og et halvt år!

Så gjør vi så når mamma sier “Tiiiina, seeee her”, og snakker til meg som om at jeg fremdeles er liten!

I helgen har jeg og mamma fått ekstra masse tid sammen. Vi har lest i eventyrboken min. En av dem. Denne har vært mamma sin, det står at hun var fem år da hun fikk den. Mamma synger og leser til meg før hun pusker meg på magen til jeg sovner. På rommet er lyset mitt rødt. Fordi at lampen min er et hjerte. Også har jeg mange bamser her inne som passer på meg. Jeg bruker uansett ikke å sove her hele natten. Akkkurat når mamma har sovnet, så våkner jeg som oftest. Da er mamma for trøtt til å være streng, så jeg får sove i hennes seng. Når jeg sover hos mamma pleier jeg å legge føttene mine i ansiktet hennes, hvis hun flytter på meg da blir jeg irritert. Jeg liker å bruke stor plass når jeg sover.

God natt, alle sammen.