Jeg har lovet dere historien min, og nå har jeg fått den trykt inn her. Var herlig og skrive om den, gjenopplevde det hele litt igjen

Fødselshistorien min:

På natta våknet jeg nå og da til riene. Men jeg klarte og sovne innimellom. Jeg tenkte at det var slik jeg hadde opplevd før, og at jeg bare ble lurt til å tro at det skulle skje noe, så jeg bare sovnet igjen og tenkte det ville gi seg. Så våknet jeg av at en skikkelig en, som gjorde at jeg måtte sette meg opp i senga og nærmest konsentrere meg. Jeg klarte ikke å sovne igjen før neste rie, og gikk nå for å se på klokka. 05.00.. jeg lå med noen slike rier, og noen svakere, til klokka var 06.00, da hadde jeg ikke sovet på en time, og sto likegreit opp.

Nå begynte jeg og ta tiden.. mindre enn fem minutter mellom riene var det. Og de ble sterkere og sterkere. Helt utrolig hva en rie gjør med kroppen din. Jeg kunne aldri ha fått dette forklart av noen som helst venninne, det måtte bare oppleves selv.. kl.06.10 ringer jeg til fødeavdelinga på Ullevål.  Jeg kan komme, men om jeg klarer og holde ut til kl.07.00 så er det bra, så jeg gjør det. Jeg tror da at slimproppen har gått, men var usikker. Hadde bittesmå blødninger og tok det som et ja. 

I mens går jeg og vekker kjæresten og spør om han er klar til å dra til sykehuset. Han henter bilen mens jeg venter. Jeg tar tiden på riene og ser at nå er det mindre enn 3 minutt mellom hver. Så er det bare og få med seg bagen og dra. På vei til bilen må jeg stoppe opp hver gang det kommer en rie. Vi kommer fram og får et eget rom å være på. Vi må vente litt på en jordmor som skal komme.

Jordmor kommer innom for å sjekke hvordan det ligger an. 2 ½ cm åpning. De tar ctg og alt er bra med babyen, og riene er tette. De ville normalt sett sendt meg hjem igjen siden det var så liten åpning, men riene var så tette at de valgte å holde meg der.

Klokka er blitt over 09.00, vi har fått et nytt rom, med badekar. Jeg fikk gitt jordmor brevet mitt, og hun leste det og tok vare på det. Jeg har ca 4 cm åpning og fått på meg en bleie. oooOooh så sexy jeg var i den da!!! Jeg fikk legge meg i badekaret for å lindre smertene litt.  Aah, det var deilig da, der lå jeg til jeg hadde skrukkete fingre, da gikk jeg opp igjen. Jordmor sa jeg måtte si ifra når jeg ville ha lystgass så skulle hun vise meg hvordan jeg brukte den. Jeg skulle da vel klare å holde ut litt til? Jeg gikk fram og tilbake på gulvet under riene, og pratet masse tull. Følte at jeg klarte å ?glemme? smerten litt da..

Jordmor kom inn igjen, klokka var over 10.00, jeg ba om lystgass. Det var et forundret blikk på min kjære da jeg gikk ifra å ha kjempevondt å grue meg til neste rie, til å plutselig ligge der og le! Jeg måtte jo le, og konsentrere meg litt for å kommunisere med jordmor, men fy fader så deilig det var og bare ?dette bort litt?, lystgassen tok ikke bort smertene under riene, men den fikk meg til å tenke mindre på smerten. Jeg klarte til og med å sovne mellom riene! Det var deilig det. . 

Klokka var 11.00 ca og jeg  hadde 5-6 cm åpning, her gikk det unna.. Vannet gikk av seg selv litt eller litt, det vil si at den fine bleien min var gjennomvåt! Smertene ble sterkere og sterkere, og jeg kastet opp 3 ganger tror jeg.. eller så var det fire?? Uansett.. kl passerte 12.00 og jeg bækka ut og ba etter Epidural. Jeg vet jeg kunne klart det uten. Men smertene var så sterke under riene at jeg klarte ikke ligge, ikke stå, ikke sitte, og lystgassen kastet jeg bare ifra meg til slutt, da hjalp ikke den lenger nei.

Det kom inn en lege, en meget hyggelig dame, som skulle sette denne i ryggen på meg. Hadde hørt at dette skulle gjøre vondt? Veel, en bit av en kake, spør du meg, kjente det ikke. Hadde nok med å sitte stille og konsentrere meg om riene som bare øste på sterkere og sterkere. Når jeg ikke hadde rier var humoren på topp og alt i beste velstand.. men de kom jo alltid tilbake de da..

Epiduralen ga ikke store virkningen da disse riene bare tok HELT av på meg. Så Jordmor hentet lege, og de ga meg sterkere dose.. Det gikk 15 minutter ca?

Jeg var i HIMMELEN.. hvor ble det av rien? Jeg ser opp på maskinen som måler riene mine. Jeg var på toppen av en rie. Jeg kjenner på magen min. STEINHARD.. jeg ler og sier til de andre, jeg har en rie nå! Jøss!

Nå kunne jeg slappe av, og den lille pausen her trengte jeg, så absolutt. Jeg fikk mat av Jordmor, spiste flere brødskiver med bringebær og hvitost, det var så godt! Også drakk jeg eplejuice! NAM!

Kl er mellom 13.00 og 14.00 en plass.. 8 cm åpning! Jøss! Nå skjer det snart? Det var bare å vente, prøve og sove litt, slappe av og samle opp krefter. Spise litt sjokolade. Smøre leppene med lepomade? (haha det rimet !) 

Dette er da formen min når jeg skal til å starte å presse Humøret var på topp med andre ord

Kl. 15.30 ca! Full åpning! Det skjer en del klargjøring og jeg har ikke skjønt at det faktisk er nå det skal skje! Kl. 16.00 var vi heelt sikker på at det var klart og vi begynte og jobbe skikkelig med pressriene. Nå begynte det å gjøre vondt, men en helt annen form for smerte! Da jeg hadde så vondt at jeg ikke skjønte at jeg skulle klare det, visste ikke om jeg skulle fortsette og presse, slippe opp eller bare hva jeg skulle.. Da var hodet hodet ute, og det sa bare svosj, så dro de ut resten av kroppen. Kl. Var 16.40 og hun var ute!

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å gråte, her snakker vi skikkelig gråte altså! F.o.m dette øyeblikket har jeg vært i lykkerus. Da hun ble lagt på brystet mitt var bare noe av det vakreste. Og kjenne varmen hennes mot kroppen min. For hun var varm, og fuktig. Jeg turte såvidt å røre henne. Glemmer aldri de små gryntene hennes, og lydene som kom fra henne. Jeg bare gråt og gråt. Imens jeg lå der med henne opp til meg og en stolt pappa på siden, fikk jeg noen pyntesting nedentil. Jeg raknet ikke, men en rift eller to var der sikkert. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om det

Jeg må si at jeg synes fødselen gikk kjempegreit. Hadde en fin opplevelse av det hele. Når det gjorde skikkelig vondt, så var jo det hele over! Jeg ville gjort det en million ganger til for denne jenta her! Og når jeg hadde henne i armene mine, så kunne jeg ikke huske noen som helst smerte lenger. Nå er vi en familie på 3. Mamma er kjempestolt, og Pappa er kjempestolt av Mamma og den lille som har kommet til