Da var jeg plutselig tilbake hvor jeg var, og jeg føler meg like full av energi som jeg var for et år siden. Jeg kunne ikke gjort noe bedre for meg selv, enn å reise på denne ferien alene. Roma har gitt meg tiden til meg selv, og jeg har skjønt at jeg kan slappe av litt mer enn det jeg gjør. Jeg liker å farte og jeg liker å ha mange baller i luften, noe som visstnok gjorde at jeg ikke koste meg underveis med alt det jeg holder på med. Vi setter en stopper der nå. Jeg sier ikke at jeg har funnet ut hva framtiden min skal gi meg, men jeg har lært en ting av Roma. Og det er det ene ordet jeg kan beskrive opplevelsen min av Roma med:

Fredfullt

Vi må bare huske på oss selv når vi har mye å gjøre, og dermed klarer vi å nyte livet så mye mer. En ting som er sikkert, er at jeg kommer til å reise mye mer. Både med og uten datteren min. En slik tur alene gjør nok veldig godt for mange, og jeg skal aldri, aldri, aldri glemme hvor mye denne turen har gitt meg. Jeg hadde ikke lært så masse eller sett så masse om jeg hadde reist med noen. Jeg gikk rundt helt alene i timesvis hver dag. Uten mål og mening. Bare vandret rundt i gatene og tok til meg alle inntrykkene og all den historien som jeg kunne se foran meg. En annen kultur og så mange nye fjes og se.
Når jeg ville spise is, gjorde jeg det. Når jeg ville ta en kopp kaffe, gjorde jeg det. Om jeg plutselig ombestemte meg og ville noe annet, så gjorde jeg det. Mitt oppe i min italienske hverdag tenkte jeg over hvor masse tid jeg ville brukt på å diskutere med en annen om hvor vi burde dra og hva vi burde gjøre. Ikke minst hvor mange ganger vi måtte inngått et kompromi om hvem sin lyst vi skulle fulgt der og da.

Bare det at jeg faktisk reiste, har tatt mye av skuldrene mine. Fordi at det var en drøm jeg har hatt lenge, som jeg aldri har fått gjennomført. Dermed har jeg satt en stopper for min egen frihet opp til fler ganger. Nå vet jeg hvor enkelt det faktisk er. Og jeg kjenner meg stolt. Jeg snakket nettopp med noen på jobben, som lurte på hvor i all verden jeg har vært så utrolig lenge, og jeg kjente meg stolt da jeg fortalte at jeg spontant reiste på en tur til Roma helt alene. Så det store spørsmålet da:

Fant jeg meg selv?

Det er jo ikke om å finne meg. For jeg vet jo egentlig godt hvor “jeg” er. I speilet rett foran meg. Der er jeg. Men, jeg har blitt kjent med meg selv. Og jeg har gitt meg selv et løfte om å ikke glemme meg selv igjen. Dermed skal jeg huske på det. Nå har jeg faktisk bestemt meg for å ta en tatovering på italiensk, bare for å huske på denne turen!

Hvordan føltes “hjemme”?

Jeg landet etter en overraskende rask 3 timerstur på flyet. Med en gang vi var nede slo jeg på mobilen, og jeg rakk så vidt å trykke pin koden før det ringte. “Kjæresten min” sto det. Vel, nå er det slik at denne synkroniseringen av mac, iphone og bærbar mac, fortsetter og lagre Ole Jonny som kjæresten, uansett hvor mange ganger jeg endrer det. Jeg fikk følgende beskjed:

“Vi står utenfor og venter på deg!”

Jeg var forberedt på flytog, taxi og knuffing med min store koffert og kamerabag, og ble selvfølgelig kjempeglad. Desto lenger tid tok det for meg og komme meg ifra flyet og igjennom kontrollen ut igjen, fordi jeg gledet meg. Jeg kommer ut i hallen etter tollkontrollen og der ser jeg to strålende glade mennesker som står. Ole Jonny peker på meg og sier: “Se, der er Mamma!”, og jeg ser det lille fjeset blir fyllt opp av glede og spenning. Føltes ut som en evighet da jeg med min tralle kranglet meg fram mot dem imellom alle menneskene som hadde ankommet. Hun nærmest hopper over i armene mine og klamrer seg fast rundt halsen min.
Jeg kjenner en sånn klump i halsen fordi at jeg vil gråte av glede. Lukter på det deilige, myke babyhåret hennes, og forteller henne hvor høyt jeg elsker henne, og hvor masse jeg har savnet henne. Det går noen sekunder (som jeg betrakter som en evighet av glede) før hun peker opp og rundt og skal vise meg alt. Og jeg følger iherdig med. For jeg har lært noe viktig enda mer enn før:

Jeg skal alltid se hva du viser meg, og jeg skal se på ansiktet ditt hvordan du føler deg når viser meg det.

Det var en deilig morgen idag. Tina Odine sto ved siden av senga og ville ha meg opp. Med en stofe som lød: “Mamma, æbæsjjjj”, mens hun peker bak på bleien sin. Jeg står opp og skifter på henne, og slår deretter på “God Morgen Norge”, et program som gir meg en deilig følelse på morgenen. En herlig følelse av å være tilbake i hverdagen. En følelse av skolestart og frisk høst i vente. Denne gangen som Mamma med barn i barnehagen. Vi koser oss og nyter morgenstunden, før vi spaserer til barnehagen.

Nå har jeg en fotokunde allerede idag. Klokken ett skal jeg fotografere en jente som skal gifte seg på lørdag. Hun skal gi mannen den perfekte morgengaven: En litt mindre påkledd bildeserie av seg selv- Og jeg får lov til å ta bildene. Dette elsker jeg. Å ta denne shooten. Og gi bort selvtillit og en mestringsfølelse foran kamera, til en som kanskje ikke er så vant til å stå der.

Jeg ønsker alle leserne mine en kjempefin dag! Det vil komme mer bilder fra Roma altså, jeg har masse på lager

Tweet