Om der fantes en vei til månen, så hadde jeg kjørt dit. Jeg elsker å kjøre. Rense tankene og koble ut. Tenke og høre på musikk. Så, i går gjorde jeg nettopp det. Jeg og jenta.
Vi kjørte til utsikten ble denne, og enda litt til.
Også kunne jeg plutselig benytte den “travle” tiden på å nyte øyeblikk som dette. Dette er hva fred på jord betyr.
… og innse at dette ordtaket er noe jeg kan ha med meg..
… også leker vi og klistrer alt mulig rart i ansiktet..
Takker Gud, igjen, for datteren min.
Jenta vasker opp i atlieret etter at mamma tegner og styrer på.. blir visst et maleri av tegningen min og ser det ut til..
Og mens jenta sover, leser mamma. En bok jeg skulle lest for lenge siden. Jeg holder nå på med “Orkanenes Øye”, som jeg fikk av Ivar Vehler som har skrevet den, da han underviste på skolen vår. Skal bli ferdig med denne i løpet av uken her, det har jeg bestemt.
Jeg er der hvor “stille” er. En kontrast til meg selv og hverdagen.
Tweet
Jeg må bare si at jeg har følgt din blogg lenge, og din blogg er en av de jeg alltid kommer tilbake til. Du byr på deg selv og er ærlig, som er veldig unikt blandt blogger i dag
Du er også en veldig dyktig fotograf og fanger opplevelser og følelser, i motsetning til fem like bilder av et antrekk eller nye sko!
Takk, Anne
så godt å høre!! Du er en av grunnene til at jeg blogger. Godt med tilbakemelding i blandt. Ha en flott kveld!
Hei Anette,
Jeg leste kommentaren over (copy that), og følte jeg også burde benytte anledninga til å fortelle deg at jeg stadig kikker innom bloggen din, bare for å få en dose “jordnærhet” blant alle glansbilde-bloggerne som jeg bare spyr av..:P Du virker ærlig og geniun, og jeg har veldig sansen for greia di;)
Jeg ser du takker Gud for datteren din; regner med det betyr du tror på en Gud? (Hvis jeg får lov å spørre så personlig)
Stå på videre!
Jeg har ikke så mange sterke meninger om akkurat dette med Gud, men jeg liker kirken, og jeg liker å tro at det er noen der oppe som passer på oss