Hva gjør en alenemamma når hun er alene hjemme og er alenemamma?
Hun sovner først av med lille stjernestøv og våkner opp igjen av sirener fra Oslo sine gater. Hun tenker at dette er virkeligheten. Nå får noen hjelp. Eller så er det for sent.
Stjernestøv sover videre, mens mamma setter seg i sofaen. En sliten mamma gnir seg i øynene. Hun er sliten. Hun tenker på bildene hun skal redigere senere ikveld, og kjenner det skal bli godt å slappe av først. På tv er Idol. Musikk. Håpefulle talenter med en stjerne eller to i magen. Mon tro hvem av dem som lever av musikken sin om noen år.
Er det ikke godt når lillefrø sover?
Når jenta mi er hjemme, er det en egen stemning i hele leiligheten. Det er varmt, lunt og godt. Jeg kjenner stor forskjell fra når hun er hos pappaen sin og nå. Er jeg helt alene, så blir det ikke det samme å være alene. Jeg er mer rastløs, og det føles mer tomt. Dessuten er jeg nesten aldri alene hjemme om hun ikke er her.
Disse leggerutinene gjør meg nesten gal. Den ene forskeren etter den andre forteller om sine meninger. Så har du en metode der man skal være streng og la dem gråte. Også har du boken fra Jesper Juul som uttaler noe som at de går og legger seg selv når de er trette nok.
Ikveld sovnet jeg av, med en liten barnehånd i fjeset mitt.
Når jeg legger henne alene og det er reine kjære helvette for å komme i mål, vil hun jo ikke sove. Men om jeg legger meg ned ved henne, så vil hun jo sove. Så da vil hun sove, men ikke alene. Skal jeg liksom vente til hun vil sove alene da eller? Noen forskere sier også at de små kan sove med foreldrene sine til de er fem år. Uten problem. Vi er de dyrene som skyver barna våre ut av redet tidligst, med tanke på hvor lang tid det tar for oss å bli voksen, i forhold til andre dyr.
Igår, og idag, har jeg latt henne sove i min seng. Ja, så tar jeg driten senere. Jeg sparer henne for tårer og redsel, og jeg sparer meg for å bli totalt utslitt, tullete og nesten smårar i hodet. Ikke bare nesten engang. Trodde jeg skulle gå ifra sans og samling her om dagen.
Ikveld sovnet jeg av, med en liten barnehånd i fjeset mitt. Jeg var så sliten, og det var hun også. Etter at hun sovnet våknet hun til noen sekunder. Hun tok hånden min og holdt den godt inntil brystet sitt, også lukket hun øynene igjen.
Hvorfor skal vi bruke mer tid og krefter og masse negativ energi, når vi kan ende dagen med kjærlighet.
For noen funker det å bruke noen metoder. Noen barn legger seg selv, andre ikke. Det er jo helt naturlig. Alle er vi forskjellige med forskjellige behov. Jeg liker noe som en venninne på samme alder ikke liker. Vi er unike, med forskjellige behov. Om vi klarer å møtes på midten, er det flott. I midt tilfelle blir det bedre på alle måter når jeg gjør det slik.
Jenta mi elsker meg. Hun vil bare være inntil meg og kose, fordi at hun elsker meg og føler seg trygg med meg. Hvorfor skal jeg nekte henne å få den kjærligheten tilbake? Hvorfor skal jeg tvinge henne til å sovne alene når hun absolutt ikke vil? Hvorfor skal vi bruke mer tid og krefter og masse negativ energi, når vi kan ende dagen med kjærlighet.
Jeg er verdens heldigste, som kan få kjenne den store kjærligheten fra et så lite menneske. Når jeg ikke er utslitt, er jeg en bedre mamma. Og det vil jeg være.
Bruker Tina Odine fortsatt sprinkelseng?
Hadde vært koselig om du kunne lagt ut bilde av rommet hennes ^^.
Syns ikke det er noe galt i att så små barn gjerne vil sovne inntil mamma/pappa, men det bir jo slitsomt i lengden hvis det blir slik hver kveld.
Datteren min nekter å sove ved siden av meg eller pappaen i senga vår, da bare tøyser hun rundt..
Hun vil mye heller sove i sengen sin, det er jo vel og bra men værre de dagene hun nekter å sove..
Men har lært det att det hjelper å lese ett eventyr for hun i gyngestoen hun har på rommet og synge en sang.
Da pleier hun å roe seg ned =).
Lykke til med soveordningen til Tina Odine =)
Hei. Ja, hun har enda sprinkelseng. Hos meg har hun sengen inne på mitt rom. Hos pappaen har hun eget rom
Alt høres så fantastisk ut fra deg, du er et god-hjertet menneske! Lille Tina er veldig heldig, og jeg er så sikker på at du er verdens beste mamma for lille jenta di!♥ Liker tankegangen din veldig godt, hvorfor ikke la henne sove med deg hvis det er det hun vil, når hun enda er så liten?! Jo, jeg er helt enig med deg jeg:)
Godt å se at det er fler som er enig
Jeg er enig… Tina og jenta mi er nesten like gamle… En periode sovnet hun selv.. jeg la henne i senga med flaska og hun sovnet selv. Men etter at vi flyttet så vil hun kun sove med meg. Pappa er i ikke streng nok hehe.. så med han ligger hun bare å skravler til han sovner.. også kommer hun tuslende ut i stua. Jeg bruker ergo baby, har henne på magen.. synger litt for henne… hun sovner seriøst knockout på 5 min.
Akkurat som voksne kan barn forandre atferd når det skjer endringer i livene deres.. jeg synes man skal respektere det og ikke tvinge barn inn i en terori/modell fordi den og den pedagogen mener sånn eller helsesøster mener toåringer bør sovne selv. Mammaer (og pappaer) kjenner barna sine best, og barn er individuelle med ulike behov.
Amen!
Helt enig 
Gratulerer med magen igjen! Så spennende 
Helt enig æ å =)
syns du virker som en kjempego mamma =)
man kan bruk en time på grining og fæl stemning og likevel vinner lilleman, for vi mødre blir stein hakke gal.
Får håp de går lei og vil sove alene =)
e dokker samkjørt om leggerutina?
e faren flink m legginga?
vi e ikke d- og stakkar ungen bli jo utrygg m all de teorian man ska prøv ut
VI er nok like svak for barnegråt. Pappaen leser mye mer enn meg da. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å lese en time hver kveld. Men nå kommer jeg til å si ifra at jeg gjør det sånn som det her, også kan han også få lov til det
Hei.
Jeg må bare si TUSEN takk for dette innlegget… jeg har en liten en på 4 år, og hele andre året hans slet jeg med å få han til å sove alene…jeg var alene, utslitt og lei meg for at jeg ikke “klarte”være den mammaen som fikk gullet sitt til å sove alene i senga si…
D gikk til slutt..men var det verdt det? jeg var utslitt og gråt ofte…og lille hjertet mitt sovnet lei seg…
Etterhvert bestemte jeg meg for at vi gjør dette på vår egen måte….og d funket…jeg brukte litt ekstra tid på å legge han, kose og holde han i hånda til han sov…
Enda er d slik..han trenger mammaen sin selv om vi har fått en farsfigur i livet siden..men den spesielle kontakten som alltid har vært mellom oss er der enda..og vil alltid være der….
Uansett om han snart er fem år så vil han holde hånden når han sovner, og han vil at mammaen sin skal kose litt ekstra når natten er kommet.
Tuuusen takk for at du føler likedan…og sier d høyt!
Du gav meg en fin kveld og en bekreftelse på at vi er flere som sette kjærlighet foran det som er “anbefalt”…
Datteren din er heldig som har deg:)
Varme hilsener fra
Veronica
Hei Veronica.
Er glad for at du deler dette. Det er så mange eksperter som mener at vi skal gjøre ditt og datt. Men ALLE mennesker er jo forskjellige. Er dumt at vi skal bestemme over de når de er i stand til å fortelle hva de selv føler.
Et fantastisk godt innlegg som gjør en varm om hjertet!!! Du er en god mamma og det er godt å høre at hun får så mye kjærlighet. Det er desverre altfor mange barn som ikke får det…
Skulle ønske jeg kunne gi kjærlighet til alle barna i hele verden!
Dette var et fantastisk bra og rørende innlegg!!
Det er så tydelig at du elsker jenta di over alt på jord og gir hun så utrolig masse kjærlighet! <3 Hun er heldig som har en så god mamma 
Ikke alle barn er like heldig desverre.. Har selv hatt en litt vanskelig barndom og oppvekst.. Jeg elsker barn selv (har ikke egne barn enda), og brenner virkelig for at barn skal ha det godt!!! Det er vel det viktigste for meg. Helt enig med deg ang leggingen 
Du er flink! Hilsen fast leser gjennom lang tid, som elsker bloggen din 
Hei Lise. Takk for en god kommentar. Godt å lese slikt. Hun skal få uendelig med kjærlighet livet ut. Det er sikkert.
Ingen andre er ekspert på ditt barn enn deg…tenk det du!!!
Å du en ting jeg tenker er at det er nå vi har denne ekstreme nære kontakten med barnet vårt …Det kommer fort nok at de blir store og sjeldent hørt om at “konfirmaten” sover med mam/pap…var noen som sa til meg en gang!!
Så merker jeg savner det litt jeg…mine er jo” store” 6 år og 9 år…
Du må gjøre det som funker for deg…å det er rett for dere!!! Vi alle mammar må slutte med å lese så mye..ha ha!!
Så må jeg si at du er ekstremt flink skribent…koser meg med dine innlegg!!
Klem fra mamma 77
Takk for det Line.
Fra nå av skal jeg følge mer hvordan vi har det. I tillegg til å lese, kan jeg variere handlingene mine. Kan nok ta tips når jeg er frustrert, men følger hjertet mitt som oftest. Er nok det beste.
I motsetning til forrige innlegg, er jeg 110% enig med deg her. Jeg lærte fort med førstemann at Ferbers metode o.l. bare genererer tårer, utmattelse og (for meg) EKSTREMT dårlig samvittighet. Har aldri sett det kriminelle i å gi den lille ubegrenset kos og kjærlighet – de blir ikke værende i senga di til konfirmasjonsalder uansett.
Så bra
Jeg prøvde og den andre metoden. Men det var når hun var mindre og mindre bestemt. Funket veldig raskt. Nå vet hun hva som skjer, og skjønner jo ikke hvorfor jeg ikke skal være hos henne.
Så godt å lese at du valgte denne måten! Kan trøste deg med at nå er mi frøken snart 3 år, og det finnes faktisk kvelder hvor vi har “dealet” om at mamma ikke legger seg med henne, så er lys i tunnellen et sted der fremme.
Husk.. man kan aldri skjemme bort et barn på kjærlighet, tilstedeværelse og oppmerksomhet, vettu
Takk. Det er godt å vite.
Jeg er enig, man må tilpasse oppdragelsen etter barnets individuelle behov. Fra naturens side er det helt logisk at barn føler seg mer trygge når de vet at noen passer på mens de sover, og jeg tror ingen barn tar skade av det. Det kommer en tid hvor hun vil være mest komfortabel med å sove alene, uansett! Bare nyt den lille kosestunden på sengen med god samvittighet
Kunne ikke vært mer enig
Opplever selv mye press fra venner, familie og helsestasjon som mener datteren min burde legges sånn og sånn, hun må lære seg å finne søvnen selv og at når det er leggetid skal det ikke være koselig å være våken (?!). Men alle tips og triks og regler for hvordan de små skal sove gjør leggesituasjonen så slitsom for oss begge to! Når både hun og jeg har det aller best når vi sovner panne mot panne.
Den “rette” måten å legge et barn på er den som føles riktig for foreldre og barnet selv. Og resten er det ikke så farlig med.
Tusen takk for fin blogg!
Amen!
Mi lille frøken på 3 år sover sammen med meg om nettene hun også..
Hun sov i egen seng til hun var 2,5 år, men da begynte det å skurre. Det endte med at vi la henne i vår seng, også flyttet vi henne over til hennes egen da hun sovna. Men nå bor jeg alene, og fant ut at det var likegreit at vi delte rom, så hun og lillesøstra på 2 år slipper å vekke hverandre. 
Legger meg med henne hver kveld, koser henne på ryggen eller i håret, og hun sovner på 5 minutter. Det er så godt! <3
Ja ikke sant? Man får liksom de 5 minuttene med kos og nærkontakt som man kanskje ikke har tid til i hverdagen.
Gutten min på 3 1/2 sover hos meg, og har gjort det for det meste. Når jeg har nattevakter, sover han hos andre, og har da ingen problem med å ligge over hos andre (i egen seng). Gjør det som føles riktig! Ha en fin dag!
Det var det eneste jeg tenkte at måtte være dumt. Så godt å høre at det og går fint da
Min jente som nå er 19 mnd sov masse sammen med meg da hun var litt mindre. Jeg måtte ligge ved siden av henne i min seng for at hun skulle sovne, og hun ble liggende der hele natten. Jeg syntes det var heeelt greit lenge, selv om mange mente at slik burde det ikke være. Så kom jeg plutselig til en punkt hvor jeg syntes det var slitsomt, og hvor jeg ville ha senga og natta for meg selv. Da var jeg enda i permisjon og brukte så mye energi og krefter på henne om dagen, at jeg ville ha litt grenser for hvor mye hun kunne “forsyne” seg av meg. Så da måtte hun lære å sovne i sin egen seng. Det ble litt grining ja, men tok ikke lang til før hun aksepterete det. Det virket rett og slett som om hun egentlig var klar for det selv også. Men da satt jeg ved siden av henne, mens hun lå i sin egen seng – slik at overgangen ikke skulle bli for stor. Nå er hun helt trygg på sin egen seng, og trenger ikke at jeg er der med henne lenger. Men hun våkner dog i løpet av natten og sover videre i min seng sammen med meg. Det er helt ok for meg! Jeg får ikke så mye tid med henne på dagen så da er det godt med litt ekstra kos og nærkontakt om natta.
Mitt råd er å gjøre akkurat hva du føler er det rette for dere to. Samsoving og en slik myk overgang til søvn som du beskriver er BARE godt for barnet, hun føler trygghet og kjærlighet. Så hvorfor ikke? Men når du føler det er nok for deg, må du bestemme deg for dine grenser – slik at du ikke blir “lei” av henne om du skjønner.
Hvordan er det når hun er hos pappaen?
Hilsen ei som er alenemams 24/7
Hei, Annabell.
Høres ut som en flott overgang. Jeg pratet med barnefar i telefonen igår kveld, og vi er enige om at vi gjør det slik. Der hjemme har hun eget rom, og stor seng. Så hun sovner alltid på sitt rom, mens han leser til henne.
Jeg elsker bloggen din Anette! Den er så fantastisk ærlig og rett ut! Men må si jeg likte bloggen din best uten dette “samarbeidet” ditt.. Det er dine innlegg som er de beste, uansett =)
God helg!