Det henger en lapp på kjøleskapet, den er hvit. På lappen står et navn og et nummer, seks bokstaver. Åtte siffer. Det er cirka nøyaktig et år siden jeg hengte den der. Den har vel egentlig bare hengt på dette kjøleskapet i seks måneder, og like lenge på det forrige før jeg flyttet. Jeg skal ringe, det er derfor det henger der. Jeg bare venter i en dag til. Også enda en dag. Og da, kanskje. Det henger en lapp på kjøleskapet, den er hvit.

I’d rather have a complicated, misunderstood relationship than have no relationship at all.

Og det er slik livet er, er det vel ikke? Noen ganger synes vi det er hardt, tungt og vi kan smake en følelse av å ville gi opp. Gi opp hva da? Livet? Aldri! Livet er jo følelser, forandringer, opplevelser. Tårer, glede, sorg, omsorg. Det er spennende. Som jeg har sagt før.

Klare seg selv.

Du tror kanskje at jeg er sterkere enn jeg er du. Vel, jeg er det noen ganger, men mange ganger ikke. Ofte har jeg vært så avhengig. Avhengig av alle som har gitt meg nok mye omtanke. Omtanke nok til at jeg selv har kunne anstrengt meg mindre. Altså, ikke tenkt så masse som jeg egentlig skulle ønske at jeg gjorde selv.

The worst tragedy for a poet is to be admired through being misunderstood.

Jeg vet ikke hvor jeg er om en ett år. Og når jeg tenker nok på det å vite om det, så vil jeg vite mindre. Tenk så kjedelig å kunne vite alt da? Er det ikke greit å være uviten? Ta seg friheten til å leve i nuet? Noen ganger er det hardt å få ting til å gå rundt. Man skulle gjerne kjent flere, hatt mere, reist oftere. Men tenk den dagen man har alt trygt og godt. Den dagen tror jeg vi tenker litt tilbake på da vi var unge og strevde litt for hverdagen, også tror jeg vi savner det.

To be great is to be misunderstood.

Fortiden skal man mimre til i de riktige stunder. De skal ikke bestemme over dagen tid, eller tiden du egentlig vil smile på. Fortiden innhenter deg noen ganger. Synd at så mange aldri sier noe, for da vet jo ingen hvor mange vi egentlig er.

Jeg vet at man kan snu ryggen til fortiden, men den er der når du snur deg, den forsvinner ikke. Lappen  på kjøleskapet forsvinner heller ikke med det første.

 

 

Tweet