La hjernen spire, i blant

– Jeg er litt rastløs nå, er ikke du?

Jeg titter bort på Monja som løfter på det ene brynet i påvente av et svar. Jeg ser rundt meg. Det er lørdag sånn cirka mitt på dagen, og vi er i Sandefjord på en hytte. Idyll.

juni_hyttetur_32

– Skal vi se en film da? Vi er jo syke?

Hun ser på meg. Vi vurderer det, men vi vet jo at vi egentlig ikke vil. Det er en del av det hele, å være uten tv, mobil og Internett. Det hadde vært fint om det var sol, som dagen i forveien, men det var overskyet. Litt småregn hindret oss fra å hoppe på trampolina. Så teit, vi kunne jo bare hoppa på den, tenker jeg nå.

Hun sufser, så blir det stille. Jeg tripper litt frem og tilbake på stua. Hodet er tett og jeg kan høre mine egne svelg altfor godt. Monja hoster. Det er lørdag i det fjerne.

Jeg lager kaffe, deretter setter vi på litt musikk og tenner noen lys. Vi må finne roen blant den uroen vi ellers har. Vi er for vant til å alltid gjøre noe og vi tvinger oss selv til å stå ut gjennom kjedsomhet. Noen små tanker vil ha oss til å rømme fra hytta, mens vi tviholder på den gode følelsen vi skapte på vår forrige reise.

Vi kjenner roen igjen. Hun ser bort på meg og smiler:

– Nei, nå har vi det bra. Dette er så godt.

Jeg nikker meg enig. Vi bestemmer oss for å få litt frisk luft. Vi er begge syke, sliten, tett, snufsete. Alle de greiene vi må igjennom en ukes tid mot sommer og vinter. Er det ikke sånn det er da?

juni_hyttetur_28

Jeg tar med kameraet mitt. Det småregner noen ganger, men bare sånne veldig små dråper i en ellers varm luft. Det lille regnet får den grønne lukten til å sive opp av jorden, ut fra trærne. Vi trekker pusten, nyter det.

Ingen vet hvor vi er. Vi har ingen klokke på oss. Det er deilig. Vi går til vi blir sliten. Sånn deilig sliten.

juni_hyttetur_23juni_hyttetur_29juni_hyttetur_24

Dette er det som holder oss i live, tenker jeg. Og plutselig ville jeg løpe. Monja ville også. Deretter løp vi på kronglete stier i bratte bakker med plutselige svinger. Det var spennende og moro. Jeg elsker å bare løpe slik. Det føles som et lite spill. Du må tenke raskt og du må ha full kontroll på beina. Vite hvor du plasserer, hele veien. Noen ganger føles det for raskt for mitt eget beste. Adrenalin. Perfekt.

juni_hyttetur_21juni_hyttetur_22juni_hyttetur_30

Vi går utfall og tar step-up på noen steiner. Alt man kan gjøre på en uplanlagt gåtur i naturen. Jeg fyller lungene mine med så mye frisk luft, langt fra teknologi og stråling. Nå blir jeg hel igjen, tenker jeg.

Jeg er klar. Jeg er klar for uken, for dagene, for jobben, for det perfekte stresset jeg selv lager meg i hverdagen. Så lenge man tar pauser går det bra. Da blir man ikke sinnsyk, tror jeg.

juni_hyttetur_18

– Kommer vi til å bli elsket, Monja?

Vi snakker om hvordan vi blir avhengig av andres nærhet og deres aksept. Monja sier jeg er håpløs som føler så mye, så raskt. Jeg sier hun er håpløs, som føler så lite.

– Anette, nå skal vi se om vi blir elsket.

Hun plukker en blomst og begynner på den. Elsker, elsker ikke. Hun ender opp med å bli elsket. Deretter er det min tur. Jeg ender også opp med å bli elsket. Så smiler vi, ler og roper litt for moro skyld. Da er det i orden da. 

juni_hyttetur_17

Hvis vi har det fint, gjør ting som gjør oss lykkelige, tar var på hverandre. Det skal ikke være en mann som avgjør livets lykke. Det klarer vi fint selv. Hvis det å være i skogen, det å være tilstede, det å bare kjenne at man lever. Hvis det kan gi så mye velbehag, da er det vel ingen stress med noe annet?

juni_hyttetur_20

Og en viktig ting man må gjøre på en slik tur, det er å klemme trær. Glem ikke dette. Du får faktisk god energi av å klemme på store trær. Helt sant.

I morgen tidlig skal jeg vise dere hvordan dagen startet i dag, for den var megaidyll. Perfekt. Håper du har en fin søndag. Jeg sitter og skriver dette innlegget på en café i Drammen. Vi er på vei hjem. Vi har jobbet litt, uten mobiler fremdeles. De ligger jo hjemme i Oslo. Før vi skal hjem kjører vi innom trening. En hard styrkeøkt vil sette prikken over denn dagen.

2 kommentarer

  1. Mathilde

    Elsker å være mobilfri av og til, det er så befriende 🙂
    Elsker bloggen din<3:-)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *