Når du får mammahjertet i halsen.

Dagen startet med det fineste øyeblikket. Ro og idyll fra første stund. Fra kjøkkenbenken hadde jeg den fineste utsikten. Jeg lagde mat og så jentungen drøye tiden med god grunn. Tiden fantes ikke der nede på gulvet.

Tre ubesvarte anrop. Fritidsordningen på skolen. Pappaen. Stesøsteren. Hjertet slår raskt og tankene jobber mot de verste scenarioer. Ikke raskt nok kan man ringe tilbake, og når ingen svarer øker pulsen mellom hver ringetone.

Da jeg endelig får tak i noen får jeg vite at hun har slått seg og vil hjem. Det er ikke bare et lite skrubbsår som lager ubesvarte anrop. Denne jenta er tøff som dagen er lang, og jeg spurte sist i morges om hun samlet på skrubbsår nedover beina.

Hun sitter med sekken utenfor skolegården og venter, og alle tårene til mamma var godt holdt inne helt til hun var i armene og kunne være liten jente. Jeg rekker ikke se på sårene ordentlig før jeg står der og klemmer henne kjærlig mens jeg hører hvordan tårer etterlengtet slipper ut. Mammahjertet er helt i halsen og jeg kan ikke kjenne annet enn vondt og sårt i hele meg. Glad for at hun er hel, vondt for at  hun har vondt.

Jeg er ikke den tøffeste når det kommer til sår heller, og får tre ganger så vondt når jeg ser flere skrubbsår i ansiktet, skulderen, hånden og beinet. Hun har falt skikkelig med ansiktet først. Og jeg er så glad for at jeg var så nært som jeg var, og at jeg kunne hente henne hjem.

Nå sover hun, mens jeg sitter på stua med pulsen litt høyere enn normalt. Vi kom inn døra og skiftet tøy. Så la vi oss på senga for å hvile litt slik at jeg kunne holde rundt henne. Hun sovnet mens hun holdt hånda mi.

Jeg ble sittende en stund å se på dette lille mennesket som er en del av meg. Tenkte på hvor sårt mammahjertet er. Hvordan alt rundt meg forsvant på et nanosekund. Ingenting betyr noe i det øyeblikket man blir redd for de små.

Mammahjertet er et eget hjerte. Det slår seg ikke på for sutring, kaos eller hverdags. Det slår seg på når man ikke vet utfallet av noe som har skjedd. Når frykten stikker så langt at hvert sekund blir en evighet. Når du ikke vet.

Mammahjertet er sterkere enn det staeste.

7 kommentarer

  1. En redsel større enn noe annet, at noe fryktelig skal skje med våre dyrebare små.
    Så bra at det ikke var verre enn det, selv om det var ille nok.
    Klem fra et mammahjerte til et annet ❤

    1. tingjegliker

      Takk, Randi 🙂

  2. Ååh! håper alt går bra med Tina<3

    1. tingjegliker

      Det går bra, må bare heale litt så er sårene vekk igjen 🙂

  3. Kjenner følelsen! Du skriver så fint. Godt det går bra med lille, hun er tøff, og hun er heldig som har en så fin mamma <3

    1. tingjegliker

      Takk 🙂 Ja, det går bra med henne 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *