Sånne tanker som bare kommer i julen

Det er sånn i disse juletider at vi tenker litt ekstra over hva vi har og hva vi ikke har. Eller omvendt. Mange er omgitt av ekstremt mye kjærlighet og rekker ikke annet enn å være takknemlig. Noen sitter alene og grubler over alt og ingenting.
Året mitt oppsummert: Startet på toppen i en ny stilling. Reiste rundt og hadde på mange måter en drømmejobb. Så kom sommeren, og alt smalt. Det var død, det var helse, det var et møte med veggen, det var ryggen, det var alt – på – en – gang. Så gikk det bare nedover derfra på et vis, føltes det som. Samtidig som jeg tok noen valg om veiskiller noen steder, ble jeg fastlåst andre steder i livet.

Så kommer julen og man får seg dager til å tenke på hvordan man ønsker å ha det. Nå som jeg er 37 år, reflekterer jeg over hvor jeg kunne ha vært og hvor jeg er. Kunne jeg vært gift og hatt et hus og mange flere barn? Klart jeg kunne. Så tenker man litt over det og i sånne juletider er det lett å begynne å savne noe man ikke har. Jeg gjorde det litt, her om dagen. Men det skjer det som alltid skjer. Jeg reflekterer meg fra litt vanskelige tanker, litt et bedre sted.
Det er sikkert mange som har disse tingene i sitt liv, men jeg fikk noe annet. Jeg fikk veldig mye tid med jentungen min mens hun vokste opp. Jeg fikk lage eventyr kun for oss. Jeg fikk reise og være fri på mange måter, og jeg valgte å gjøre ting som mange ikke turte, selv om de ville. Derfor ender jeg på nytt med å være takknemlig for mine egne valg og erfaringer.

Det var også tider jeg trodde at jeg kanskje hadde gjort det feil. At jeg ikke fikk til det stabile livet som mange har. Men ettersom årene gikk var det mange av disse stabile livene som raknet opp, og frem kom det drømmer som ikke ble fulgt og flere hadde det ikke så fint som jeg først hadde trodd. Da var det kanskje ikke så dumt likevel å samle på alle de erfaringene jeg har fått. Mange kjærlighetssorger, mange forelskelser, mange oppturer og nedturer. Mange tårer, mange gleder. Mange opplevelser, rett og slett. Og selv om det noen ganger har gjort så vondt at jeg ikke har skjønt hvordan jeg skal komme meg videre – så var det i alle fall ikke kjedelig.

Jeg oppsummerer det som om jeg er over 80, kanskje. Fremdeles er det et langt liv å leve, men man står jo litt med veiskillet på om det skal komme flere til eller ikke. Og svaret har jeg ikke akkurat nå. Begge veier er fine. Om det brått blir en familie og en mage igjen, fantastisk. Men om ikke? Vel, når jentungen blir voksen kan jeg gjøre hva enn jeg vil.

Livet i Norge blir fort til en liten boble. Dette vet jeg fordi jeg har reist mye, og det er ingenting som gir meg mer selvinnsikt enn å tilbringe tid i andre kulturer (eller kjærlighetssorg og dårlige valg). Vi lager problemer av ingenting og ikke før en krig starter skjønner vi hva vi har. Helt til det å lese om krigen blir hverdagslig og vi igjen lar små bagateller styre oss. Det er vanskelig å forstå at vi alltid har et valg. Valget om å la oss bli tatt av disse ubetydelige bagatellene, eller kjenne en dypere mening av livet.

Det som har gitt meg størst mening  – er møtet med andre mennesker. Å være populær kan aldri slå et ekte medmenneskelig møte. Å kjenne på kjærlighet fra en fremmed, å gi kjærlighet til en fremmed. For er det egentlig noen som er fremmed? Vi er skapt av det samme og vi har noe i oss som gjør at vi alle hører sammen.
En slags indre stemme som er vanskelig å høre i kaoset av mennesker og materialisme og ting. Å hjelpe andre til å se at ting kan bli bedre, gir mening til livet mitt. At du som leser får noe ut av det jeg skriver, det gir livet mitt mening. Det er utrolig fint. Og det er jeg takknemlig for, virkelig.

Tankene om hva andre tenker om oss. Det er ikke så farlig alt det der. De der tankene vi tror andre har om oss. Du kan tro at andre stadig tenker på deg, men sannheten er at andre har nok med å tenke på seg selv. Og hva andre tenker har vi strengt tatt ikke noe med. Den beste måten å frigjøre seg fra bekymringer om andres tanker kan være som så: Se for deg at du tenker stygge ting om noen. Hvordan føles det? Ikke bra. Ergo – hvis noen tenker noe stygt om deg, så har de det ikke bra med seg selv. Dessuten ønsker du ikke at noen som helst sine tanker skal stoppe deg fra å leve livet fullt ut.

De der problemene familien får til å virke så seriøse. Det er ikke så farlig. (Spoiler alert) Vi skal alle dø en dag (!), men det viktigste i livet er å leve. På ekte. Være ekte. Være ærlig.

Er du ærlig? Hvordan vet du at du er det? Er du ærlig fordi du sier til andre at du er en ærlig person, eller for at du faktisk oppriktig klarer å være helt ærlig? Om jeg skal være helt ærlig akkurat nå; Jeg begynte faktisk å gråte mens jeg skrev dette om ærlighet, fordi jeg innså at det er noen ting jeg ikke har vært ærlig med meg selv om – som har gjort at jeg har fått det vondt. Det skal jeg gjøre noe med.

Det er ytterst få som er helt ærlig. Det ligger i oss å ta noen små hvite løgner, fordi det ofte kan være vanskelig å alltid si akkurat hva man tenker eller mener. Også fordi vi er redde for å såre andre med å si hva vi egentlig tenker. Hvis en venn tar dårlige valg, klarer du å være ærlig nok til å påpeke det? Klarer du å si det du ser, om du ser noe vedkommende ikke ser? Noen ganger krever det mye å være ærlig. Men ærlighet slår løgn uansett hvor vondt det er å være ærlig, eller å motta ærlighet.

Julen er fin fordi vi får en ny start, snart. Sett deg ned og skriv alt du kjenner på. Reflekter over hvordan du har det og hvordan du faktisk ønsker å ha det. Hvem vil du være? Du kan være hvordan du vil. Og det fineste med livet er at vi aldri blir utlært. Vi kan alltid bli bedre og lære mer. Hvor fantastisk er ikke det?

Vær god med deg selv – slik at du kan være god mot andre. Sørg for at du har det bra – på ekte. Slik at du kan spre noe bra – og ektefølt, til andre. Verden har mye vondt som skjer. Både mellom mennesker og mot jordkloden. Vi føler oss så små i en stor verden med mye elendighet. Sannheten er at du kun kan starte med deg selv. Og det du gjør påvirker kanskje en, to, eller fem mennesker. Men se for deg at de påvirker fem til. Så gjør alle de fem det også. Og alt kan ha startet med deg. Bare det å smile til en fremmed kan endre dagen til mange flere enn du aner. Hvorfor ikke bare gjøre det?

Smil akkurat nå. For deg selv. Bare gjør det. Gjør det i sånn 10-15 sekunder. Kjenn inni deg. Kjenner du noe? Glede? Den er der, alltid. Alt handler om hvordan vi ønsker å se ting. Og hvordan vi ubevisst reagerer på ting – eller om vi har kontakt med pusten og oss selv, og heller observerer hva vi ser og hvordan det får oss til å føle. Kanskje aller viktigst: Hvorfor får det oss til å føle akkurat sånn?

Jeg liker å tro på at alle valg vi tar er et resultat av alle små hendelser gjennom hele livet. Og desto mer bevisst vi blir rundt våre egne handlinger og følelser, desto bedre valg tar vi for oss selv og andre.

Jeg håper ordene mine ga deg – noe. De neste dagene skal jeg lage noe gode nyttårsforsetter for meg selv, også håper jeg å dele et nytt innlegg innen året er omme. Fortsatt riktig god jul til deg.

Julehilsen fra Anette-Marie

9 kommentarer

  1. Takk! Elsker å lese tekstene dine, de får meg til å reflektere mye. Akkurat nå minnet det meg på hva jeg skulle gjøre i julen. Jeg hadde en plan om å skrive i ferien. Hvordan jeg ønsker at mitt liv skal se ut osv., hva er det som gjør at jeg har det bra. Har følt meg helt frakoblet meg selv, så ønsker å gjøre noe med det. Ønsker å ha det bra.

    1. tingjegliker

      Takk 🙂 Så fint å lese, Kristine! Å være påkoblet er en kontinuerlig jobb, så vi kan alltids glemme oss vekk og bli revet med av dagene også glemmer vi oss selv. Men hver gang vi henter oss inn blir vi litt bedre og det blir litt lettere å gjøre det igjen 🙂

  2. Veldig godt og rørende skrevet, følger deg fordi du er jordnær og vet og tør si at livet ikke alltid er en dans på røde roser 🌹

    1. tingjegliker

      Takk, Gunn. Det er hyggelig å lese. <3

  3. Så nydelig sagt♥️

    1. tingjegliker

      Takk ♥️

  4. God romjul til dæ🎄Takk for deling❤️Satt akkurat med en kopp te i ny kopp fra min kjære mamma som ligger meget syk akkurat nå.I min yndlingsfarge klar grønn og te med varm honning i.Små ting med gode tanker bak kan bety så mye.Mye av det du deler med oss er også tanker jeg selv har hatt lenge.Reflekterte over at jeg ønsker for det nye året en mye bedre helse,og det samme ønsket jeg for 2023.Hvor ble det året av og hva skjedde med helsen.Da må vi huske at når vi tar små skritt fremover kan vi plutselig gå 20.tilbake.På vrien er det viktig og ikke miste motet og ikke håpet.I tillegg se en bedring i en situasjon du kanskje må leve i for resten av livet.De små stegene er så mye viktigere enn de største. Hver dag lærer vi noe nytt om oss selv og de rundt oss,og det handler om at slik er livet. Du skriver at der det var lykke ble det brudd, og at livet endret seg like mye for de rundt deg på forskjellige måter.Livet er i sirkulasjon og energiene i oss er heldigvis ikke konstante. Vi står kanskje og stanget hodet i veggen innimellom,men det er like viktig som å oppleve lykke. Å lære så lenge vi lever,men vil likevel gjøre mange dårlige eller ikke gode valg for oss selv. Vi er mestere i å ønske det beste for andre.Det er fordi det er så vanskelig,å ta vare på egen person.Jeg håper for deg som for meg selv,det aller beste.Du vet du kan og gjør så mye for å hjelpe så mange.For mæ har du vært en stor inspirasjon i dag og tidligere❤️Ta godt vare på dæ sjøl,du e god nok!

    1. tingjegliker

      Tusen takk for fine ord og refleksjoner, Linn. ♥️

    2. tingjegliker

      Tusen takk for en veldig fin melding, og beklager et veldig sent svar. <3 Du har helt rett. Ingenting er konstant, alt er i endring. Og det er bra.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *