Morsdag og teite følelser

Djeeses så mange ganger jeg skulle skrive denne uken. Hadde så lyst å skrive om noe skikkelig bra og sånn, men i dag har jeg bare bestemt meg for å fortelle om dagen min. Som i gode gamle dager, sant? Jeg bare føler at de som leser disse postene, er de som også følger meg daglig på Snapchat.

Som de fleste vet har jeg hatt en tøff start på året med et brudd, og jeg jobber meg sakte, men sikkert gjennom dagene for å komme meg videre. Det er litt sånn et skritt frem og to tilbake enkelte dager. Mens jeg skriver sitter jeg i stua. Bena i kryss i sofaen. Peisen varmen. På skjermen surrer Mesterens Mester. Klokka er akkurat passert halv elleve og jeg er ganske så klar for å sove, men jeg vil skrive først.

I morges våknet jeg med klump i magen. Alene hjemme. Jentungen var ikke her, hunden var heller ikke her. Jeg har for såvidt sovet godt. Ni timer. Jeg våknet først av noe musikk og trodde det var midt på natta og at det var en fest jeg hørte. Kikket på klokka og den var 9.30. «Da er det jo greit», sa jeg til meg selv. Kjente litt på at det var morsdag. Trakk dyna over hodet og prøvde å sove igjen. Ville helst forsvinne. Dette er sånne dager hvor alle poster alt de får servert på senga og så videre. Jeg tenkte på mamma, så meg selv. Da jeg klarte å komme meg ut av senga bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av det.

Jeg kokte egg. Kaffe. Ble litt halvveis. Spiste kokt egg på kanel-knekkebrød. Det var en artig smak. Tente et lys. Prøvde å overbevise meg selv om at jeg klarte denne dagen fint. Og vipps tenkte jeg på at jeg er 37 år, nysingel, gründer med masse prosjekter og fremdeles ikke helt «der». Ingen familie som holder på i hele huset. Og med det begynte jeg å gråte sånn skikkelig. Det var som en propp løsnet og jeg bare gråt ustanselig i noen minutter.

Nå skal det sies at jeg ikke er så veldig misfornøyd med alt. Jeg er egentlig veldig glad i livet mitt. Men jeg tror det er det håpet jeg har gått med så lenge og at jeg virkelig ønsket det forrige forholdet mitt. Jeg hadde så innmari lyst at det skulle fungere og jeg brukte så enormt mye tid og lot meg stå i så enormt mye vanskelig mens jeg ventet på at den andre parten skulle lande i alt.

Også når det først ikke går tenker man jo på all den tiden man kunne brukt på andre ting. For dette forholdet ble ikke vanskelig på slutten. Det var vanskelig lenge. Og jeg trodde sånn på at hvis jeg bare ga det tid og jobbet med mitt underveis, så ville det gå seg til. Og all den tiden får man aldri tilbake.

Det er en lærepenge jeg må ta seriøst. Seriøst, Anette. Hallo? Fordi prosjekter man gjør og ting man skaper gir så utrolig mye god energi og glede. Jeg kunne jo gjort så mye av det.

Etter at jeg hadde grått bestemte jeg meg for å gjøre gode ting for meg selv. Jeg prøvde først og spørre flere om å isbade, men ingen kunne. Så innså jeg at jeg måtte slutte å lene meg etter noen, for når man er sårbar og da ikke får det selskapet man ønsker, blir det liksom dobbelt så ille. Sånn «stakkars meg, jeg er helt alene og ingen bryr seg». Jeg tok på treningsklær. Seier nummer én. Så satte jeg meg foran peisen og slo til med en kaffe nummer to. Det gjør jeg sjeldent, men målet var trening, og jeg var alene på en morsdag. Pokker heller!

Mens jeg varmet meg foran peisen booket jeg meg en massasje 19.30 på kvelden. Og deretter sjekket jeg tidene på Velvære-avdelingen på Sommero. Jeg kunne jo bare dra alene og bade i is-skulpen der? Og ta infrarød badstue? Jeg booket 17.00. Kun for meg selv. Så dro jeg på trening etter å ha stirret inn i flammene en stund. Flammene er aldri like. De bare er der og brenner og vokser så mye de får lov til, mens de lager nye og nye og nye mønstre. De danser. Å se på flammer er beroligende.

Siden jeg hadde min første treningsøkt på veldig lang tid i går (har ligget med prolaps noen måneder og hatt det ganske tøft grunnet det, for deg som ikke visste det), turte jeg ikke å ta i for hardt. Jeg gikk på tredemølla i 45 minutter. Da klokka ble 16.00 dro jeg fra gymmet og kom meg helt rolig med buss til Solli. Ute i god tid. Deilig. Jeg pratet med Therese på telefonen mens jeg reiste fra gymmet og dit. Therese som jobbet for meg i flere år som assistent og som i dag er en av mine nærmeste venninner. Tenk det. Vi møttes fordi hun meldte seg på Teamjegliker. I dag er hun en av de jeg stoler mest på av alle. Takknemlig for henne. Verdt å nevne det mens jeg trykker videre her.

Så gikk jeg inn i badstuen. Bort fra verden. En liten badstue hvor det kun er noen få som kan booke seg inn på samme tid. Jeg liker det. At jeg vet ikke er overfylt. Da jeg entret rommet var det tre personer der. En dame alene, og et par. Jeg satte meg ned, pustet dypt, og rakk kanskje en halv utpust før jeg reagerte på høylytt prating fra hun damen med mannen. Jeg blir litt sånn overrasket. Han hvisker tydelig sine svar og skjønner at noen er der for å slappe av, men hun snakket høyt. Om single sin økonomi samt det å være et par. Jeg nikket inni meg og tenkte, hun har rett i det. Jeg har pokker meg stått i økonomi alene i alle år jeg. Så ble jeg litt irritert over pratingen, men prøvde fokusere på pusten og meg selv. Man skal jo kunne finne ro i seg selv uten å måtte få omstendighetene til å tilpasse seg.
Omsider begynte hun å taste på… mobilen? Ja, hun hadde mobilen på et tidspunkt. Mannen prøvde å si fra da hun ville vise han noe. Typ noe som «nei, jeg vil ikke se. Du kan se selv». Og hun responderte med «blir du flau?». Så ble hun stille mens hun scrollet og jeg tenker at det er i det minste stille.

Jeg hadde to runder ute i kaldkulpen. Pustet med jeg sakte telte til 60 mens jeg var nede i vannet. Deilig. Jeg trengte dette. Det er ubehagelig kaldt å gå nedi, men mestringen av å gjør det trumfer. Før, mellom og etter siste bad hadde jeg 15 minutter i badstuen. Da mediterte jeg mest mulig. Tenke litt på ting. Mediterte.

Dro derfra videre med buss til Nasjonalteateret og deretter t-bane til Vinderen for å få massasje. Den beste massasjen. Er så fornøyd. Nå har Squeeze også begynt å tilby eterisk olje eller andre ting man kan legge til i behandlingen. Det var sykt deilig. Jeg kunne velge mellom en som ga energi eller en som roet ned og var fin for å sove etterpå. Legger inn en verve-link her du kan bruke om du vil. Da får du 25 minutter gratis og jeg det samme.

Jeg var ikke veldig giret på å ta mer bane i dag, og spurte barnefar om å hente meg siden han uansett skulle hente jentungen som kom fra konfirmasjonsleir. Så kjørte vi innom hunde-vakten og plukket opp Bella, før vi tok imot jentungen. Så ble jeg kjørt hjem. Og jeg har barnefri til i morgen, og derfor sitter jeg her nå 23:47 som klokken plutselig har blitt.

Føler meg zen. Tilfreds. Så mye bra jeg gjorde for meg selv i dag, og så god jeg føler meg nå på kvelden kontra hvordan dagen startet. Det gjelder å ta ansvar for seg selv. Og når det kommer til å føle seg ensom og alene, så føler jeg raskeste vei ut er å heller ta det som en sannhet. Når jeg tenker at jeg er alene, er det mye enklere. Da aksepterer jeg det og jobber ut fra at jeg er alene og sterk, i stedet for at jeg mangler noen og er svak av den grunn.

Her var det bare mange ord, men det var godt å skrive dem. Legg igjen en kommentar om du liker sånne hverdagslige poster som dette. Jeg har prosjekt Fit, Fab og Tan om dagen. Høres overfladisk ut kanskje, men jeg trenger å gjøre mitt for å følte meg i bedre form nå. Etter mange måneder deppa uten å bruke kroppen føler jeg at jeg har forfalt. Du kan si noe annet, men det er hva jeg føler. Så nå skal jeg ta grep her. Og FAB-delen er mentalt. Jeg lover.

Lag en fin uke <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *