I den verden vi lever i nå, er det noe som begynner å skremme meg mer og mer, og det er algoritmene. Samtidig lar vi livet bare surre og gå i bakgrunnen uten at vi egentlig er til stede i det. Er det ikke skummelt nok til å ta massive grep?

Foto: Aleksander Espelid

Planen min fremover er ganske enkel. Jeg vil være meg, og jeg vil dele det jeg erfarer og lærer på min vei. Jeg har kommet til et punkt i livet hvor tilstedeværelse betyr alt mye for meg. Det er én ting å være til stede, men noe helt annet å forstå hva tilstedeværelse faktisk er. For å forstå det må du øve på å være her og nå. Det betyr å være i tilstede i hvert fiber av kroppen, og i det du gjør akkurat nå. I stedet for å være fanget i tanker om fortid eller fremtid. Når du virkelig er til stede, er livet komplett. Uavhengig av hvor mange utfordringer du har, hvor mange oppgaver som ligger foran deg, eller hvor mange problemer som finnes der ute.

Jeg kommer nok alltid til å snakke mye om tilstedeværelse, fordi jeg oppriktig ønsker å hjelpe andre til å være mer til stede i sine egne liv. Det finnes mange måter å øve på dette på, men la oss starte med noe veldig konkret: Sosiale medier og mobilen vår.

Jeg har et bakgrunnsbilde på telefonen min hvor det står “Do it afraid”. Det er en setning jeg liker godt. Gjør det du ønsker å gjøre i livet ditt, selv om du er redd. Telefonen min er som regel på “ikke forstyrr”, og i tillegg bruker jeg en app som blokkerer enkelte apper store deler av dagen.

Regel nummer én er ganske enkel: ingen varslinger. Jeg har kun varslinger på vanlige SMS-meldinger. Jeg har ikke Messenger på telefonen, og jeg har heller ikke Facebook der. Akkurat nå har jeg også slettet Instagram og Snapchat, selv om det er kanaler jeg bruker i arbeidet mitt.

Når jeg vil ta en pause fra sosiale medier, sletter jeg rett og slett Instagram og Snapchat fra telefonen. Grunnen er enkel: selv om jeg er bevisst, er disse plattformene laget for at vi skal bruke dem mest mulig. Hvis du noen gang har prøvd å holde deg unna Instagram, vet du hvor fort det skjer. I det øyeblikket du åpner appen, har algoritmen allerede fått tak i oppmerksomheten din. Plutselig sitter du der i et kaninhull av innhold. Du starter kanskje med noe du faktisk hadde lyst til å se, men etter hvert sitter du og ser på masse ting du egentlig ikke har noen interesse av, men du ser likevel.

Det har skjedd med meg flere ganger i det siste. Jeg har et ganske bevisst forhold til Instagram, men jeg jobber også med å skape innhold. Og så sitter jeg der og tenker: hva er det jeg holder på med nå? Før kunne jeg gjøre dette uten å bli særlig påvirket. Det kan jeg ikke lenger.

I en periode nå prøvde jeg å bare gå inn på Instagram for å poste to videoer og så gå rett ut igjen. Jeg har blant annet en challenge som jeg holder på med i et helt år nå (meditere to timer hver dag). Likevel merker jeg at selv når jeg gir meg selv tjue minutter til å poste, skrive tekst og svare på noen kommentarer, så tar algoritmen tak i meg. Plutselig sitter jeg og ser på noe helt meningsløst, noe jeg egentlig blir litt irritert på meg selv for å bruke tid på.

Og ja, det er underholdende, noe av det. Det er gøy, noe av det. Kanskje sender du en reel eller en meme videre til en venn, og dere ler litt av det. Men mens du sitter der, går tiden. Klokken går, livet går, og det går fort. Du er mindre til stede i ditt eget liv, samtidig som du fylles opp av alt andre mennesker gjør og får til.
Kanskje begynner du også å kjenne mer på alt du selv ikke får til. Du sammenligner deg med andre, bevisst eller ubevisst. Du ser ting som inspirerer deg og tenker: Åh, sånn vil jeg også gjøre, sånn vil jeg også leve. Men du gjør det ikke. Du ser, og du ser, og du ser. Du forteller deg selv at du skal gjøre det senere, men i stedet sitter du fortsatt der og scroller.
Spørsmålet er da: Er det virkelig så gøy og underholdende at vi skal kaste bort livene våre?

Hvis du tør å gå inn på skjermtiden på telefonen din og se hvor mange timer du bruker der, blir du ofte ganske overrasket. Hvis du legger sammen gjennomsnittet for en uke og ganger det opp over måneder og år, blir tallet ganske stort. Samtidig føler mange at de ikke har nok tid. At de ikke strekker til, at de er stresset og overveldet. Man finner ikke tid til å trene, ikke tid til å lage mat, ikke tid til de små tingene som faktisk gjør livet bedre. Livet raser videre, med et underliggende stress.

Mange bruker også mye tid på Netflix eller TV-serier på kvelden. Hvor mye tid bruker du egentlig på å se på andres liv, i stedet for å være i ditt eget? Og det er ikke bare tiden du er på skjermen som påvirker deg. Det er også alt du tar inn. I snitt tar vi voksne inn omtrent ti ganger mer informasjon enn nervesystemet vårt klarer å prosessere hver eneste dag. Hver eneste dag!

Hvis du virkelig vil ta livet ditt tilbake, må du starte med små steg. Det første kan være å slå av varslinger. Ikke la tilfeldige pling eller vibrasjoner få lov til å stjele oppmerksomheten din fra det du holder på med. Det andre er å ikke ha telefonen på soverommet. Du legger deg på puta etter en lang dag og hjernen skal endelig få slappe av. Men i stedet for å lande i ro, tar du opp telefonen. Du scroller litt til. Og litt til. Du skulle kanskje legge deg tidlig, men plutselig er klokken langt mer enn du hadde planlagt.

Den tiden kunne du brukt på å lese den boka du har hatt lyst til å lese så lenge, eller skrive litt dagbok og reflektere over dagen. Livet går fra deg mens du scroller. Og bak dette ligger enorme krefter. Selskaper som tjener enorme penger på at du bruker mest mulig tid der. Jo mer du scroller, jo større er sjansen for at du også kjøper noe du egentlig aldri hadde tenkt på å kjøpe. Plutselig føler du at du trenger mer, et produkt, et tilskudd, en løsning. For da skal du endelig føle deg bedre. Men sannheten er at det sjelden fungerer sånn…

Når du legger deg for å sove, gi deg den tiden til hvile, refleksjon og prosessering. Det er også en grunn til at det kan føles vanskelig å være stille med seg selv. Når du sitter i ro, uten å stimulere deg selv med et eller annet, begynner tankene å komme. Tanker om alt mulig. Masse ting som trenger å bli prosessert. Hvis du aldri gir deg selv rom til det, bygger det seg bare opp. Da føles det enklere å skru på en serie, scrolle litt mer eller fylle tiden med noe annet. Alt annet enn å være alene med seg selv.

Dette er bare en bevisstgjøring. Og det bør skremme oss litt. For noen ganger trenger vi å kjenne på alvoret: livet går. Og sannheten er at du ikke trenger mer. Du trenger mindre. Når du begynner å rydde bort litt av alle inntrykkene, og lar kropp og hode prosessere alt som ligger der «u-ferdigtenkt» vil du oppdage at livet er ganske bra. Du trenger ikke løpe etter det neste. Du kan være her, nå, selv med utfordringer og ting som må ordnes.

Din verdi som menneske har ingenting med hvor mye du får til å gjøre. Den er like stor uansett. For å oppdage det må du rydde litt bort støyen.

Sitt stille. Prøv å meditere. Legg bort telefonen. Drikk en kopp te og les en bok. Gå en tur uten mobil.

Min egen lille oppdagelse kom for mange år siden da jeg bestemte meg for å dra på IKEA uten mobil. IKEA pleier å være ganske stressende, men uten telefonen ble opplevelsen helt annerledes. Jeg gikk rundt der med en liste skrevet for hånd. Jeg så mennesker. Jeg så hva som skjedde rundt meg. Jeg var bare der med mine oppgaver og lot meg ikke påvirke av at det var mye mange der. Noe som ellers stresser meg og gjør meg ukomfortabel.

Det samme gjelder når jeg går tur med hunden min i Oslo, uten mobil. Den ligger igjen hjemme. Noen ganger setter jeg meg på en kafé, andre ganger i en park. Jeg ser på mennesker, på trærne og på livet rundt meg. Og jeg kjenner hvor vakkert det egentlig er. Livet er vakkert. Det som gjør det komplisert, er alt vi legger oppå det.

Er det ikke rart hvor fjernt det har blitt å reiste steder eller å gå ut uten mobilen? Shit, jeg glemte mobilen! Som om den er en del av kroppen. Før var det ikke sånn. Vi hadde hustelefon. Vi kunne nås når vi var hjemme og tilgjengelig. Mens når vi var ute og hadde ærend eller var med andre mennesker, kunne vi ikke nås. For en luksus!

Tilstedeværelse handler om å være her og nå, og akseptere livet akkurat slik det er i dette øyeblikket. En dag skal livet ta slutt, både for meg og for deg. Vi er en del av noe mye større enn alle prosjektene og gjøremålene vi fyller dagene våre med.

Det er interessant hvordan vi ofte velger å bo veldig fint, men samtidig ha dårlig råd. I stedet for kanskje å bo litt enklere, jobbe litt mindre og leve litt mer. Vi investerer mye i ting. Sofaer, gardiner og møbler. Men det som ofte sitter lengst inne for mange, er å investere i seg selv.

Jeg husker første gangen jeg ble utfordret til det. Å bruke penger på et kurs eller et foredrag. Det føltes nesten rart, fordi det jo bare var noe usynlig. I dag tenker jeg helt annerledes. Det finnes nesten ingenting mer verdifullt enn å investere i ting som gjør livet bedre. Investere i å oppgradere oss selv som menneske. Terapi, coaching, kurs eller retreats.

For mange år siden var jeg på et retreat med Eckhart Tolle. Fire dager som jeg aldri kommer til å glemme, fordi jeg var så til stede. Hvordan har dine siste fire dager vært? Har de vært minneverdige, eller har livet bare gått litt videre mens du har vært på vei til det neste?

Det trenger ikke være sånn. Du kan være til stede her og nå. Og det første steget er bare å bli bevisst på det.

Hvis du har lest helt hit, vil jeg faktisk si: wow, gratulerer. Fortell meg gjerne om du liker denne typen refleksjoner. Planen min fremover er å dele én video i uken i stedet for å være på sosiale medier hver dag. Jeg vil dele innsikt, erfaringer og refleksjoner som kanskje kan gjøre livet litt ditt litt bedre.

Lag en fin dag!